Fenriz har etter lang tids opphold i hovedstaden flyttet tilbake til sitt hjemsted Kolbotn – et sted som har oppfostret en lang rekke toneangivende band innen de hardeste musikksjangrene.

Les også Helges dypdykk i Darkthrone-katalogen: «De 10 beste fra Norges konger av black metal»I tillegg til arbeidet med Darkthrone og hans deltidsjobb på Posten, er musikeren nå inne i sitt andre år som folkevalgt lokalpolitiker. Klokka er bare elleve på formmiddagen idet undertegnede slår på tråden, men dette var faktisk dagens fjerde intervju for Darkthrones vandrende musikkleksikon.

- Gratulerer med en glimrende ny plate! Hva vil du si er annerledes med «Arctic Thunder», sammenliknet med forgjengeren «The Underground Resistance» og de andre skivene deres?- Takk! Nå snakker jeg for min egen del, siden Ted (Skjellum alias Nocturno Culto – Darkthrones andre hjernehalvdel) nekter å snakke både til meg og til media om musikken. Fra rundt 2004 av gjenoppdaget jeg mye gammel musikk. Hele historien til metal og heavy rock, fra 60-tallet og oppover, kan du si. En del av disse tingene har jeg tidligere prøvd å speile i musikken min, men det har jeg ikke gjort nå.- Referansene kommer nå fra ’88 og utover. Da Ted ble med i bandet i ’88, kalte jeg musikken vår «Epic Doom Metal» - selv om det ikke akkurat endte opp med å låte slik. Jeg har vendt tilbake til den stien vi startet på den gang, men valgt å gå den andre veien. Hvis Darkthrone var en restaurant, er Ted han fyren som kan grunnmenyen veldig godt, mens jeg er han hyperaktive kisen som springer rundt og prøver å forandre litt på ting, hehe.

- Det var litt av et bilde! Hvordan har innspillingsprosessen vært på det nye albumet? Har det blitt en rutine at dere to skriver låter separat, møtes og spiller dem mer eller mindre rett inn – med lite kommunikasjon på forhånd?[med tynn tullestemme] - Vi er veldig inspirert av toppidretten!- Jeg vet ikke hvordan Ted jobber. Han sitter vel og spiller og mekker, og når han har en låt klar, og jeg har en – som ikke skjer hver dag – snakker vi sammen. Men det må passe for begge to å møtes for å spille inn, som det ikke alltid gjør. Jeg burde egentlig hatt mitt eget studio, siden jeg er en typisk ferskvare-kis som ender opp med å scrappe en del låter.- Man vet jo aldri hvordan musikken ender opp med å låte. Jeg var keen på å gjøre en litt sånn tidlig Candlemass-greie, men jeg har jo ikke fuzzgitar, og lager alt på kassegitar. Det blir alltid annerledes når man spiller det inn, og da jeg hørte resultatet tenkte jeg: Her var det jaggu ikke mye Candlemass å spore, hehe.

- Darkthrone har alltid forfektet en tydelig undergrunnsånd. Hvorfor er det viktig å være uavhengig?- Fordi dette ikke er jobben vår, men et langvarig overskuddsprosjekt. Jobben tilhører plateselskapet og merchandise-folkene, som skal skvise så mye som mulig ut av greia. Det med undergrunn er litt sammensatt, men hvis du sikter deg inn på å låte som band som har solgt masse plater, og allikevel ender opp med å selge lite, er uansett musikken din kommersiell. På den andre siden har du et band som High On Fire, som har blitt store selv om de er ukommersielle, og har «undergrunns-ører».- For vår del, er vi ekstremt punk på den måten at vi spiller greiene rett inn. Dette er en av tingene jeg liker med Jay Reatard; at han hadde studio i huset sitt, spilte rett inn og beholdt feilene. Det er viktig å ha med litt feil, som ikke er noe annerledes enn måten Michael Krohn i Raga Rockers tenker. Folk flest tror det er lurt å bruke mye tid på å spille inn skiver, og at de som regel er feilfrie, men det stemmer ikke.

- Du har i lang tid vært en forkjemper for det organiske soundet innen metal, og har kritisert det moderne metal-soundet ganske kraftig. Jeg har inntrykket av at trenden de siste årene har vært positiv i så måte. Er du enig?- Mange slet med overgangen fra 70- tallet til 80-tallet. Det optimale var egentlig å spille inn på «lokalet», med teknikere som ikke var vante med å jobbe med metal. På slutten av 80-tallet kom det flere rene metal-studioer, og utover 90-tallet begynte det å låte skikkelig ille. Trommisene ville at basstrommene og hver enkelt slag skulle låte helt klart, og da endte selvfølgelig trommene opp med å låte som et jævla tastatur.- Jeg har jobbet for å få tilbake den fine, organiske lyden. 1998 var det ingen black metal-band som hadde lo-fi-lyd, mens det nå finnes egne undersjangre dedikert til dette. Jeg har ganske god oversikt, og nå vil jeg si at 60 til 65 prosent har bra lyd, mens under 40 prosent fortsatt har den grelle plastikklyden.

- Du dedikerer veldig mye tid til å dytte andre band sin musikk frem i lyset, gjennom blant annet «Band of the Week»-sida og «Radio Fenriz»-podcasten. Hvorfor?- Jeg bruker alt for mye tid på det, haha! Jeg fikk Uriah Heep-skiva «Sweet Freedom» fra onkelen min i ’74, og da vi flyttet inn i blokk her i Kolbotn i ’78 satte jeg den på med fullt volum, for på en måte vise de andre hvem som hadde flyttet inn. Så jeg har vel alltid likt denne formen for enveiskommunikasjon. Hvis man er DJ hører ikke folk ordentlig etter, og jeg har uansett sluttet å gå ut på byen.- Etter en stund med «Band of the week»-bloggen begynte antallet av promoer jeg fikk å balle skikkelig på seg. Jeg brukte headset på jobben, men hadde ikke nok tid til å lytte ordentlig, og da blir det meningsløst. Å holde på med podcasten, som er en del av NTS Radio, er mye lettere. Der trenger heller ikke all musikken å være ny.

-Darkthrone gir nå ut sin 17. plate, og du har holdt på med dette i 30 år. Hvis du ser tilbake, er det et album, en låt eller en hendelse du er spesielt stolt av?- Stolt? Jeg vet ikke. Jeg synes lyden vi fikk skrudd på tredjeskiva var veldig bra. Det var veldig minimalistisk, jeg hadde ikke engang med tammer på trommesettet, men den skiva er god som gull.

- Er det noe du er flau av?- En ting jeg ikke liker, er måten jeg drev og økte tempoet utover i låtene på «Total Death»-skiva. Det er riff der som går i saktefart, der jeg skrudde opp tempoet tre ganger, og det er så epic fail, altså! Folk irriterer seg faktisk av at jeg er såpass kritisk til musikken vår, på de platene der jeg har spilt inn kommentarspor.

- Hva er positivt og negativt med musikkverdenen i dag, der streaming i stor grad har overtatt rollen det fysiske formatet hadde?- Remastringa av Judas Priest sin «Streaming for Vengeance», kanskje? Neida. Rundt 2004 begynte folk i større grad å lytte på akkurat det de ville, ikke nødvendigvis det de ble fortalt at de skulle lytte til. Selv metal-folket hadde fått seg computer, og det åpnet egentlig opp hele musikk-greia. Nå er det stor plass til alt – både de bra bandene og alle drittbandene.

- Vi kommer oss ikke unna den store, svarte elefanten i rommet: Hvordan er livet som Venstre-politiker?- Å være lokalpolitiker er en god måte å bli kjent med lokalsamfunnet. Gruppemøter og saksbehandling er lærerikt, men egentlig ikke noe jeg har tid til. En hyggelig lokalleder ringte meg for et og et halvt år siden, og ville ha meg med. Jeg sto på 18. plass på lista, men endte opp med å bli valgt inn som vara. Jeg har tre år igjen, men kommer nok ikke til å fortsette, så det får være dagens politiske bombe, hehe.

-Til slutt vil jeg be deg om en anbefaling av et band eller en plate, som du ikke allerede har anbefalt i dine egne forum.- Sumerlands! Bandet og plata. De spiller klassisk heavy, uten dustelyd, og er en av de få tingene jeg liker fra Relapse Records i senere tid.