Jubileumskonserten går av stabelen på Bastard Bar. Der kan man forvente seg gamle klassikere, pluss noen fremmedelementer, ifølge Nilssen.
– Vi skal dele ut litt bursdagsgaver til publikum. Ellers blir det nok litt ballonger og slikt, og vi bør kanskje ha kake? Johan (Grønvik – gitarist) har jo connections på Bakehuset, så det er vel ikke noe problem.– Ellers er det den gode, gamle ulla, men vi har ordnet merch for første gang på årevis! Folk kan gasse seg i nye T-skjorter og plakater.
– Hvorfor går Thee Mono Sapiens nå bort fra sin faste tradisjon med romjulskonsert i år?– Vi kan kanskje late som om det er for å komme nærmere den reelle jubileumsdatoen for vår første konsert, som var 21. oktober 2001. Sannheten er allikevel at jeg skal feire jul i Sør-Amerika – hvor jeg skal ta det ville rockelivet helt ut, med masse kokain og festing. Neida.
– Hvis du ser femten år tilbake i tid: Hvordan er bandet annerledes?– Vi har blitt nesten dobbelt så gamle! Ellers har det hjulpet å få inn en ekstra gitarist, slik at det ikke skjærer så jævlig i ørene når Johan bommer på gitaren. En annen fordel, er at vi har kommet oss i arbeid, og dermed har råd til å holde på med dette evige tapsprosjektet kalt Thee Mono Sapiens.
– Bandet eksisterte jo også for 15 år siden, men da under navnet The Carburetors, ikke sant?
– Ja, vi hadde en liten Spinal Tap-periode, der vi skulle skifte ut alle medlemmene som ikke var fra Kvaløysletta. Men Jørn (Yngve Eriksen – bassist fra Tomasjord) måtte jo være med, så da sparket vi heller alle uten navn som startet på «J», haha!– Vi startet faktisk med røde silkeskjorter som banduniform, før vi oppgraderte til dress. Dressene fikk vi skreddersydd i Kina, etter mål som jeg og Johan tok i hans leilighet. Problemet var at vi ikke hadde målebånd, og måtte bruke hyssing og linjal!– Skredderen kontaktet oss med spørsmål om vi hadde usedvanlig korte armer. Vi hadde brukt et slikt måleskjema for bunad, som tydeligvis ikke var så veldig smart. Jeg endte uansett opp med å kaste min dress i søpla etter et konsert-nachspiel for noen år siden. Jeg hadde krøllet den sammen i en Rema-pose etter endt gig, og trodde det var en søppelpose da jeg våknet dagen etter, hehe.
– Hva er deres beste opplevelse som band?– Det var artig å spille to kvelder sammen med Madrugada på Rockefeller. De var skikkelig store på den tida. Ellers har det alltid vært stas å spille på hjemmebane i Tromsø.
– Hva med den verste opplevelsen?– Vår første konsert i Oslo! I 2001, tror jeg det var – etter vi hadde vunnet den lokale Zoom-konkurransen, og gikk til finalen. Dette var vel kun vår fjerde ordentlige konsert, tror jeg. Johan røk a-strengen på gitaren tidlig i settet, uten å ha med seg reservestreng, og ingen av de andre bandene ville låne oss en gitar. Det endte med at Claes (Olsen, daværende sjef på So What – nåværende sjef for Øyafestivalen) rotet rundt, og fant en gammel Stratocaster under scenen, som vi kunne fortsette konserten med.– Egon (Holstad) hadde på forhånd anbefalt meg å snakke engelsk mellom låtene – fordi de visstnok ikke likte nordlendinger i Oslo, haha! Så der sto jeg, og prøvde å «underholde» publikum med min dårlige skoleengelsk under en kjempelang pause. Huff.– Ellers hadde vi en episode under by:Larm i Bergen i 2004. På vei hjem fra byen til hotellet fikk vi for oss at det var utrolig morsomt å rive ned og stjele sånne kaféskilt. Jeg er usikker på om dette var utløst av en slags trofe-tankegang, men det var ikke så stilig å oppdage at det lå masse kaféskilt i flightcasen dagen derpå.
– Dere er med på jubileumssingelen til Backbeat, som slippes denne uka. Hvordan er dette mulig, i og med at dere er kronisk på etterskudd i deres egen «serie» på fem sjutommere?– Ja, det er egentlig for jævlig at vi velger å gi bort en av våre egne låter, så trege som vi er. Dette forsinker vel vår egen singelprogresjon med to-tre år, hehe.– Vi fikk en forespørsel, og sendte av gårde en låt som allerede var ferdig innspilt. Å ha en ordentlig platesjappe i Tromsø er gull verdt for byen, så vi støtter selvfølgelig opp om det.
– Hva heter låten som blir med på Backbeat-singelen?– Eh ... (lang pause). Jeg husker faktisk ikke hvilken låt vi sendte fra oss, hehe.
– Hahaha! Når kommer de tre siste singlene i sjutommer-serien deres – og kan vi forvente oss like kul coverkunst som på de to første?– Vi gir oss ikke før vi får gitt ut de singlene, i alle fall! Vi har tenkt litt på cover-tegningen, og denne gang er det jeg som skal «kverkes». Jeg kan røpe så mye som at Elton John og Freddie Mercury kommer til å være involverte!
– Ha bringer fremtiden ellers, for Thee Mono Sapiens?– Vi har fablet lenge om å spille mer rundt omkring. Kanskje vi skal ta en tur til Narvik? På vei til Rock mot rus, stoppet vi innom der sammen med The Randi Leinan Punkrock Orchestra i 2004. Da spilte vi for hele byens rockemiljø: Dørvakta og kompisen hans, pluss en fyr vi kjente fra Tromsø, hehe.