Navn: Jon-Are Masternes alias KLISH, 30 år.
– Kan du beskrive hvilken musikk du spiller?– Jeg spiller gangsterpop, dvs. popmusikk for gangstere eller gangstermusikk for snillinger! For tiden går det mye i autotunet- og bassdrevet rapmusikk. Jeg kunne jo gjort det enklere for meg og leserne ved å bare si «rap», men jeg har aldri gjort noe enkelt for meg selv.
– Hvem har inspirert deg mest musikalsk og hvorfor?– Hvem som inspirerer meg musikalsk varierer veldig, men Michael Jackson, Øystein Sunde (og til dels Gitarkameratene!), Mystikal, Onyx og Hot Boys har alle spilt viktige roller i min musikalske oppdragelse, eventuelt i min manglende musikalske oppdragelse haha. Jeg tenker at hvis du blander alle de oppi samme gryte så får du noe rare greier. Mer grytefeil enn gryterett kanskje.
– Hva er din verste opplevelse på scenen eller turne?– Jeg har opplevd å choke meg gjennom en hel konsert, og bare stå og se dumt på publikum fordi jeg ikke var i stand til å huske hva jeg egentlig holdt på med. Femogførti minutter med det totale nederlag! Den svei greit kan du si, men det har bare skjedd en gang og etter det tenkte jeg at jeg skulle prøve å memorere mine egne tekster. Nå går det bra igjen- det er jo veldig dumt å holde på med noe som er så drevet av tekst og så ikke klare å fremføre tekst. Jeg kan jo tilføye at jeg ble buet på en gang (ikke under samme konsert) fordi jeg hadde noen linjer som handlet om Whitney Houston like etter hennes bortgang. Ja ja, her kommer Masternes’ sirkus for dårlig Stemning.
– Hvilket instrument kunne du ikke klart deg uten?– Jeg har aldri lært meg å spille noe instrument, jeg hadde til og med den gitarboka til Lillebjørn Nilsen en gang uten at det bar frukter. En gang prøvde jeg å trampe på basstromme i en slags takt, men da bommet jeg ganske grovt. Skyldte seff på en gammel skade i høyrefoten! Da jeg hadde keyboard brukte jeg det mest til å høre på de danskebåt-rytmene som ligger lagret på keyboardet, så jeg vet ikke om det sier sitt?
– Hva er det verste stedet du kunne blitt booka til?– Jeg er ganske altetende innen gigs og vil jo gjerne ha flest mulig av disse så jeg tror ikke jeg sier nei til så veldig mye. Men det finnes jo enkelte partier og ungdomspartier jeg ikke vil assosieres med, men det er klart for rett pris kan jeg jo kanskje spille «Jenter med tatoveringer» på stevnet for Unge Høyre. Jeg har spilt noen ganske kleine kjøpesenter-gigs for sånn fem unger med foreldrene og prøvd å sensurere meg selv litt underveis. Måtte jo kutte det meste av settet da, men sånn er livet.
– Hvis du skulle gjort et sjangerbytte – hvilken musikk skulle du laga da?– Jeg har jo lyst til å spille i rockeband hvis jeg først skal bytte til noe, men så var det det her med de instrumentene da. Det virker også på meg som om noen av dem som spiller i band er nødt til å bære en del instrumenter og attpåtil ha de med seg på reise noen ganger(!). Men det virker som det finnes en del penger i omløp i EDM-sjangeren. Jeg tror kanskje jeg skal bytte sjanger fra utøvende artist til grisk bakmann heller!
– Hvilken tromsøartist/band tror du kommer til å bli størst?– Jeg tror kanskje Röyksopp eller Lene Marlin kan bli store! Av og til har jeg trua på meg selv også.
– Når så du sist ditt eget blod?– Jeg har sånn funky diabetes så jeg ser jo blodet mitt hver dag, men nesten bare i dråpeform. Jeg fikk et glass i fjeset mitt for noen uker siden, da kom det jo ganske mye blod! Gikk greit det altså, fikk noen stilige arr jeg kan bruke til utstrakt lyging en annen gang. Dette blir en funky dag å ha diabetes på!