Fire særdeles sterke singler, er grunn nok til å ha høye forventninger til bergensbandet Strange Hellos. Det relativt ferske musikerkollektivet er å regne som en lokal «supergruppe», og etter å ha feid over samtlige norske musikkbransjefestivaler besøker gruppa til sommeren igjen stedet hvor de utrolig nok spilte sin første konsert: Øyafestivalen.Deler av den internasjonale musikkpressen har også publisert rosende ord om sekstetten, og Hole og Sæterbø håper å være travelt opptatt på musikkfronten fremover.
Birgitta: – Vi har spilt inn vår første musikkvideo, til den nyeste singelen, «Monumental». På by:Larm i mars spiller vi to konserter: En på Blå, og en på Sentrum Scene. Vi gleder oss ekstra mye til å spille på Bergenfest og Øyafestivalen til sommeren.
– Når kommer debutplata til Strange Hellos?– Birgitta: Til høsten! Resten tar vi litt som det kommer, men vi håper å få mye å gjøre.
– Hvordan startet egentlig bandet opp? Dere er jo på sett og vis en broket forsamling.Birgitta: – Strange Hellos er vel et resultat av at Bergen ikke er så stort som man kanskje skulle tro. Man møter andre venner og musikere på gata eller på byen, og ender ofte opp med å spille i hverandres band. Odd Martin (Skålnes – gitar, journ.anm.) satte sammen noen folk han hadde lyst til å spille sammen med, og så gikk vi i studio med noen skisser til låter. For min egen del, er det selvfølgelig stas å ha med Nora, som er av mine beste venninner, i bandet.
– Hadde dere noen plan for hvordan musikken skulle låte?Birgitta: – Musikken er vel en smeltedigel av medlemmenes referanser.Nora: – Det er i alle fall gitarbasert, og inspirert av en del 90-talls rock og pop, vil jeg si.
– Hvilke referanser kan dere nevne, som en pekepinn for folk som ikke har hørt Strange Hellos enda?Birgitta: – Det er powerpop!Nora: – Musikken er nok inspirert av Oasis ...Birgitta: – Oasis, Teenage Fanclub, Cocteau Twins ...Nora: – Jeg føler at denne stilen passer oss veldig godt. At det er artig å spille denne musikken, er en fin bonus, hehe.
– Disse herrene som utgjør resten av Strange Hellos er en nokså rutinert gjeng, med en lang samlet CV. Dere nevnte musikkmiljøet i Bergen – hvordan har dere sklidd så lett inn i denne scenen?Nora: – Miljøet er veldig inkluderende og kreativt. Alle gjør forskjellige ting, men er åpne for andre impulser. Det er mange musikere som velger å flytte til Bergen.Birgitta: – Folk er veldig positive til hva andre musikere i byen holder på med. Man går på hverandres konserter, og sånne ting. Og så er det jo mange mennesker fra resten av landet i Bergen. Mye folk fra Tromsø, for eksempel.
– Du, Birgitta, spiller jo blant annet også i Lumikide, mens du spiller i blant annet Living, Nora. Hvilke planer har dere for de andre prosjektene dere holder på med?Nora: – Living er inne i en låtskrivingsfase nå, men jeg skal på turne med John Olav Nilsen i mars, som blir fett. Ellers skjer det mye med Strange Hellos nå, og jeg synes det er digg å spille i flere forskjellige band.Birgitta: – Lumikide slapp akkurat vår nye singel «Explorers and Destroyers», og skal feire med en liten turné i mars. Vi spiller i Oslo, Bergen, Trondheim og ikke minst Tromsø, på Hålogaland Teater 30. mars. Jeg gleder meg veldig til det! Det er noe spesielt med å spille hjemme, for venner og familie. Ellers er vår neste EP «Birthmark» rett rundt hjørnet, og vi går i gang med innspillingen av vårt debutalbum i mai, så det er mye spennende i vente med Lumikide også.
– Til slutt vil jeg be dere om å plukke ut tre artister, band eller album som har vært spesielt viktige for dere.Nora: – Da sier jeg den første plata til Tame Impala: «Innerspeaker». Den er veldig suggererende, og man føler at man blir dratt inn i musikken. Jeg er også en stor fan av musikken til Lindstrøm. Og Rihanna!Birgitta: – Jeg er veldig glad i Taylor Swift. Jeg synes hun er en ordentlig «badass» og rett på sak vokalist. Før jeg skal på vorspiel, eller hvis jeg trenger å psyke meg opp før en konsert, setter jeg på Taylor Swift. Hun har fine poplåter, i tillegg. Det er en kunst å gjøre det enkelt. ABBA er bandet som fikk meg til å synge inn i hårbørsten hjemme på rommet foran speilet, så de må med. The Beatles er også «lifechanging», for min del.
