De Press er invitert til Buktafestivalen for å spille sitt klassiske album «Block to Block» fra perm til perm. Plata har rukket å bli 36 år gammel, men holder seg svært godt, og inntar som regel en pallplass hver gang noen kårer «Norges beste album».
Originalmedlemmene Jørn Christensen (gitar) og Ola Snortheim (trommer) blir ikke en del av konserten, men Nebb har satt sammen et nytt, yngre band bestående av Atle Rakvåg (bass), Jonas Kjærnsrød (trommer) og Helge Hovland (gitar). Men en gjenforening av originalbesetninga er langt fra umulig, avslører en smørblid Andrej Nebb til Feedback.
– Husker du sist gang De Press spilte i Tromsø? Det må ha vært mens undertegnede fortsatt var et barn.– Ååå, det er lenge siden. Da vi ga ut «Block to Block» turnerte vi med bil, husker jeg. Vi kjørte rett og slett Norge rundt, og spilte konserter. Jeg husker ikke hvor vi spilte i Tromsø, men jeg husker at midnattssola gjorde et sterkt inntrykk.
– Spilte dere ikke i Tromsø på «Vodka Party»-turneen?– Jo, det kan stemme! Nå husker jeg at vi spilte på en slags pizzaklubb i Tromsø på 80-tallet. Det var kanskje før dere hadde fått rockeklubber der oppe, og jeg tror bare at det kom tre personer på konserten, haha!
– Da blir det nok flere på fredag! Hva tenker du om konserten deres på Buktafestivalen?– Det er lenge siden vi har spilt i Norge, så festivalen er ukjent for meg, men jeg og hele gruppa gleder oss. I tillegg til «Block to Block» skal vi spille noen singler, «Fiskepudding» og kanskje en til. Vi har begrenset med tid på scenen – jeg tror det var 45 minutter – så vi tar ikke noe fra «Product»-plata denne gang. Men det skal bli en energisk konsert. Vi skal sparke fra oss!
– Føler du at «Block to Block» sin klassikerstatus har overskygget mye av den andre musikken du har laget – både med De Press og som soloartist?– Ja, men «Block to Block» er en helt genial plate, så jeg tror det er naturlig at mine andre produksjoner «faller litt utenfor». Jeg, Jørn Christensen og Ola Snortheim hadde en utrolig god kjemi på den tida, og tidspunktet var riktig. Det skjedde mye i verden da, med kald krig og mye annet. Man kunne hente mye inspirasjon til låter fra tidens begivenheter – også politisk. Bandet øvde mye i ett og et halvt år, i forkant av «Block to Block»-innspillinga. Sånn sett er produksjonene jeg har gjort senere litt mer rølpa, hehe.
– Hvordan blir låtene annerledes med bandet du har nå, kontra de innspilte studioversjonene med eks-medlemmene Jørn Christensen og Ola Snortheim?[lang pause] – Det er et vanskelig spørsmål. Jeg synes at det rocker veldig bra med disse tre gutta, og tror ikke det blir langt unna det originale uttrykket. Vi har et godt samspill, og spesielt Helge Hovland på gitar erstatter Jørn Christensen veldig godt.
– Du samarbeidet med Christensen på Raga Rockers-coveren «Rundt og rundt» for to år siden, og han deltok i presentasjonen av «Block to Block» på Deichmanske Hovedbibliotek i vår. Hvor sannsynlig er gjenforeningen av originalbesetningen til De Press?
– Jeg har lyst til å gjøre det! Men Ola har lagt spillinga litt på hylla, og Jørn har mye arbeid med andre grupper, så det blir litt vanskelig. Men jeg skulle gjerne ha gjort det, med en liten endring: Jeg synger bare nå, da jeg ikke klarer å spille bass lenger, så jeg måtte uansett ha hatt med min nye bassist.
– Hva synes du egentlig om begrepet «De fire store»? De Press og Kjøtt var forløpere til disse bandene, men opplevde ikke like stor kommersiell suksess.
– Jeg synes det var en riktig avgjørelse å avslutte De Press den første gangen (i 1983 – journ.anm.). Vi kutta fordi jeg gikk mine egne veier, og vi kunne selvfølgelig ha fortsatt, men jeg ser ikke hvordan. Når det gjelder «De fire store», så kommer og forsvinner det ting hele tida. Jeg lengter ikke etter en slik status.
– De Press var en av spydspissene i norsk rock i bandets første fase. Ser du noen naturlige arvtakere, eller band som er like bra, i dagens norske musikkscene?– Nei, fordi jeg har ikke peiling på hva som skjer, haha! Jeg følger ikke med på norsk musikk, bortsett fra hva noen gode venner holder på med. Musikken har utviklet seg siden De Press startet, så det blir vanskelig å sammenlikne oss med ny musikk. Men det er alltid hyggelig, hvis folk sier de er inspirerte av oss.
– De Press har vært mer aktive på konsertfronten i ditt hjemland Polen, enn her i Norge. Er dere rett og slett mer populære i ditt hjemland?– Ja, vi er aktive hele tiden aktive. Jeg hadde polske musikere en stund, men de hadde aldri greid å spille «Block to Block». Sammen med dem spilte De Press folkrock i Zakopane-stilen. Men vi er nok mer populære i Polen, fordi det rett og slett bor flere folk der, enn i Norge. «Bo jo cie kochom» er en hit i Polen, og spilles mye, så vi er nok populære der på grunn av den låten.
– På De Press sine senere album har du forlatt det engelske og norske språket, til fordel for polsk. Hva er grunnen til det?– Grunnen var at jeg syntes det var lettere å synge på polsk, spesielt med min dialekt fra Zakopane-fjellene, pluss at det ble lettere å komponere låter. Da jeg flyttet tilbake til Polen fant jeg det naturlig å synge på min mors språk. Jeg ble litt patriot, kan man si, hehe.
– Hvordan er forholdet ditt til norsk poesi for tiden? Du har tidligere vært spesielt opptatt av Tor Jonsson.– Nei, jeg har virkelig ikke peiling. Jeg elsker Tor Jonsson, men har ingen oversikt over nye poeter.
– Planlegger du flere sololoplater?– Jeg har planer med denne besetninga nå, som De Press. Jeg har stoffet klart, til å gjøre comeback med norsk besetning. Vi skal spille inn en ny plate i Polen til høsten, og vi har allerede spilt inn en singel her i Oslo. Singelen har blitt mikset i Polen, men vi får den tilsendt i dag, faktisk. «Fiskepudding storm» heter låten, som er et svar til vår gamle «Fiskepudding»-låt.
– Haha, den ser jeg frem til å høre. Til slutt, Andrej: Hvilke tre band, artister eller album har vært spesielt viktige for deg – personlig, profesjonelt eller begge deler?– Det blir Shostakovich, Joy Division og Mahler. Jeg lytter mye på klassisk musikk.