Til helga spiller Tromsø- kvartetten på hjemmebane for første gang på nesten ett og et halvt år, idet Studentsamfunnet Driv inntas lørdag. Virtanen mener at White Ascot har beveget seg en del steg videre fra sin musikalske opprinnelse.
– Da vi startet opp bandet spilte vi veldig jazzinspirert pop og soul. Nå har vi gått mer inn i et mer elektronisk landskap, med mer hiphop og mer synth i musikken. Musikken er i tillegg veldig tekstbasert.
– Hva gjør tekstene viktige for deg?– Jeg liker best å lytte til musikk der tekstene er en sentral den av låten, og ikke bare noe som ligger på toppen av en beat. Da er det naturlig å lage slike låter selv også.
– Dere ga ut en flott EP i fjor, men kan vi forvente oss et fullt album fra White Ascot i fremtiden?– Ja, i fremtiden kommer det et album! Det er vårt neste mål, pluss å spille litt konserter rundt omkring. Vi må riktig nok først skrive ferdig nok låter til et album, da vi ikke ønsker å bruke låtene fra EP-en på nytt. Det måtte i så tilfelle ha vært i helt nye versjoner. Samtidig har musikken vår blitt litt tyngre enn den var på EP-en. På lørdagens konsert blir folk å få høre minst fire av låtene som er aktuell på en ny plate.
– Hvilke forventninger har du til konserten lørdag?– I forrige uke var vi en tur sørpå og spilte, og nå avslutter vi en helg her nord i Tromsø. Så vi gleder oss til å vise fram ny musikk! Sist gang vi spilte her var vel i mai i fjor, eller noe slik. Tiden går fort, hehe.
– Ja, den raser av sted. Hvilke forhåpninger har du selv for White Ascot i fremtiden? – Målet er å ha det gøy, og fortsette å skrive låter. Om konsertene og musikken man gir ut er bra, tror jeg et større publikum vil komme – selv dette kanskje høres litt naivt ut i denne bransjen.
– Vi ser flere og flere eksempler på bra band som springer ut av Musikkonservatoriet i Tromsø, som White Ascot. Hva tror du er grunnen til dette?
– Jeg tror at Konsen har endret seg. Man kommer ikke inn der kun ved å spille jazz eller klassisk nå. De fleste elevene er interessert i mange forskjellige sjangre, og man kan studere country eller elektronika om man ønsker. Lærerne ser verdien i man kan jobbe med musikken man liker på skolen – slik at man slipper å jobbe med musikken man
egentlig
liker på si.
– Hvilke andre musikalske prosjekter har du på gang?
– Jeg jobber mye med Thomas Pettersen i Arcane Station, som spiller elektro-pop. Folk som ikke kjenner til det, bør sjekke oss ut. Vi har gitt ut to singler tidligere, og slipper en ny ganske snart – uten at jeg har noen fast dato her og nå.
– I og med at du også spiller bass, og er kjæreste med en av byens aller beste trommiser (Truls Norbye Olsen), kan vi kanskje forvente et heftig drum’n’bass-prosjekt fra dere to i fremtiden?– Haha. Huff, vi opererer i forskjellige sjangere. Vi hadde slitt om vi skulle møtes på midten og lage musikk sammen.
– Hva inspirerte deg i utgangspunktet til å starte med musikk?– Å høre på musikk gjør at man får lyst til å spille selv. Jeg har hørt på god musikk siden jeg var liten, og kan skylde på mamma og pappa sine gamle kassetter og LP-er. Foreldrene mine er musikalske, selv om de ikke er musikere. Og hjemme hadde vi en gitar, som jeg syntes var stas. Den ble mitt første instrument.
– Siden du kommer fra Sørøya må jeg spørre om Sørøyrocken hatt en betydning for deg?– Ja, både Mikael (Pedersen Jacobsen – trommer, journ.anm.) og jeg er fra Sørøya, men jeg gikk på videregående skole i Alta da festivalen startet opp – så den hadde nok ikke noen betydning for at jeg ville bli musiker selv. Men jeg var med på å arrangere festivalen de første årene, som 17-eller-noe-åring. Sørøyrocken har gjort det lettere å komme hjem og vise fram musikken man har på med her i byen, og den er utsolgt år etter år – så man blir jo litt stolt.
– Som en svært dyktig vokalist: Har du stjålet noen triks fra sangere du selv liker?– Ja, selvfølgelig. Jeg har stjålet alt, haha! Jeg kan nevne Hayley Williams fra Paramore og Maynard James Keenan i Tool som to vokalister jeg har stjålet fraseringer og alt mulig annet ifra. Pluss Erykah Badu og den gjengen der. Jeg er inspirert av veldig forskjellige vokalister, men det gjelder å plukke litt fra forskjellige plasser. Livet mitt ville ha vært veldig annerledes om jeg kunne synge som Bruce Dickinson, men slik er det ikke, hehe.
– Ja vel? Har du en metal-dame innabords, som skriker etter å komme ut?– Ja, jeg har bare ikke stemmen til den musikken.
– Dette er en ypperlig bru til mitt siste spørsmål: Hvilke tre artister, band eller album har vært spesielt viktige for deg?– Jeg må nevne Thin Lizzy. Jeg har vokst opp med «Live and Dangerous»-plata. – Sting. Og her vet jeg at jeg har Mikael fra White Ascot med på laget! – Og så må jeg jo si Iron Maiden. Hvis jeg hadde kunne ha fått disse tre til å spille etter hverandre, på min egen «Frida-festivalen», ville det ha vært perfekt.