Feedback kommer i prat med Benjamin Mørk på vei til hans faste studio i Tvibit-bygget. Han arbeider for øyeblikket med en ny EP, som forhåpentlig når massene en gang før jul.

– Jeg tror på å jobbe daglig, for å jobbe fram et musikalsk resultat. Hvis man ikke får til noe mandag og tirsdag, kan man godt ende opp med en bra låt på onsdag, sier Benjamin Mørk.

Artisten har nylig kommet hjem fra en turné som musiker for Mari Boine. Ellers konsentrerer han seg kun om Mørk, pluss litt strøjobber som komponist for film og reklame. Det har allikevel vært en noe kronglete vei til dagens arbeidssituasjon, for musikeren som er utdannet pianist.

– Jeg studerte på «Konsen», og da har man alle fasiliteter tilgjengelig. Etterpå gikk det et år uten at jeg hadde lokaler. Jeg satt en måned på Driv, i et rom der det hadde vært kloakklekkasje – og jobbet så en måned i bar. Da fikk jeg en idé om å skulle lage noen konsertgreier på båten Polstjerna, der jeg hadde releasekonsert med det gamle jazzbandet mitt. – Jeg var i møte med alle byens hoteller og turoperatører, og skulle bli en slags turistmagnet. Men det skjedde ikke en dritt, og jeg gikk fri for penger.

– Planla du å bli en slags musikalsk turistguide?– På en måte, haha! Jeg satt en måned og øvde med polvotter på, nedpå den båten der.

– Når bestemte du deg for å satse hundre prosent på elektronisk musikk?– For noen år siden. Jeg fikk innpass på et av øvingsrommene til kommunen i Mellomveien. Der holdt også Poppa Lars og Per Martinsen hus, og jeg oppdaget at det fantes andre ting enn jazz og piano. Da jeg var ferdig å studere gjenoppdaget jeg at det var gøy å spille synth.

– Du begynner å få en del oppmerksomhet med Mørk, og har blant annet fått litt drahjelp fra Spotify på din siste singel «The Right Place». Hvor langt håper du å nå med musikken din?– Til mål! Jeg vettafan. Prøver bare å følge hvor musikken tar meg, men det hyggelig at man som uavhengig aktør kan bli listet rundt omkring. Det har også skjedd med andre band som White Ascot, The Band Called Oh! og Snö nylig.

– Du spilte på en klubbscene under årets Rakettnatt. Å ta steget opp til hovedscenen er vel kanskje et logisk mål for Mørk?– Ja, det er det. Vi satser på at det skjer til neste år! Jeg har ikke fått spilt så mye live med Mørk, men jeg har fått flere både konkrete og obskure tilbud om å gjøre konserter i det siste. Pluss en del henvendelser fra en del små plateselskap, som enten vil hjelpe deg eller tjene penger på deg – jeg vet ikke helt.

– Hvor bevisst er du på hvilke sjangre du følger?– Jeg prøver å ikke tenke så mye på det. Før lagde jeg låter, men stoppet hvis det gikk for langt i en eller annen retning. Det har jeg sluttet med, og springer heller etter dit låten tar meg.

– Hvor viktig er det at musikken din er dansbar?

– Begrepet «dansbar» har vel dødd litt ut. Hele EDM-greia har begynt å gå for sakte til at man kan egentlig danse til det. Personlig liker jeg begge deler; både dansevennlig musikk, og roligere ting med mer følelsesmessig impact. Jeg tenker ikke på om det bli dansbart når jeg lager musikk, og føler meg ikke som en sånn Oslo-disco-fyr. Jeg har alltid likt gode melodier og låter, og prøver heller å lage dét.

– Du har vel også bakgrunn som en mer «tradisjonell musiker» og pianist?

– Ja, jeg flyttet fra Senja til Tromsø da jeg var 16. Da var det snakk om å spille i andre folk sitt band, og jeg så ikke noe skille mellom å være musiker og å være artist – som nå. Jeg husker at jeg spilte med Dagny på Kaos (forløperen til dagens Bastard Bar, journ.anm.) som support for Taliban Airways. Dagen etterpå ringte Morten (Rydland Høyning, journ.anm.) meg, og så ble jeg plutselig med i Desert Highway – som var mitt første band i Tromsø.

Benjmain Mørk er utdannet pianist, men gikk lei av bandlivet, og synes det er deilig å jobbe alene med musikken sin. Foto: Knut Åserud

– Jeg lærte mye, men etter å ha vært med i en rekke band på «Konsen» ble jeg så jævlig lei. Jeg sluttet med bandgreia i 2.-klassen, og gikk solo for meg selv. Jeg tenkte: «Skal jeg være 50 år gammel, og ha de samme problemene som i dag – der det stadig mangler en forsterker, eller er et hotellrom for lite? Dette gidder jeg ikke!».

– Har elektronikasjangeren blitt en slags «latmannsløsning» for deg, der du kan gjøre mye eller alt av arbeidet selv – og slipper å forholde deg til andres meninger, innsats og tilgjengelighet?– Det er deilig å være alene! Men det er masse folk rundt studioet mitt på Tvibit, og jeg henter alltid inn folk for å lytte på tingene jeg lager. Å få feedback fra andre er gull verdt, men samtidig er det en befrielse å kunne sitte hjemme på kjøkkenbordet og lage musikk.

– Kan vi si at du kommer fra en annen kultur? Det var vel neppe noe stort elektronikamiljø på Senja?– Det fantes ikke da, og finnes ikke nå, så vidt jeg vet. Jeg er ikke noen slik «se på fjellene for inspirasjon»-type, men jeg tror ikke at det er noen ulempe å komme fra Senja. Du kan ta knallisen ut av bygda, men aldri bygda ut av knallisen, haha! Sammenlignet med en del andre som driver med elektronisk musikk, er det muligens en fordel for meg at jeg kan spille instrumenter. Selv om det nødvendigvis ikke gjør meg bedre enn andre, gir det meg kanskje et annet perspektiv på musikken.

– Det har kommet inn en del friskt blod innenfor den elektroniske musikken i Tromsø de siste årene. Hva synes du om byens musikkmiljø for tida?– Etter at vi har fikk Tvibit-bygget, med folk som jobber her daglig, er miljøet jævlig bra. Det produseres veldig mye musikk, og miljøet er fremoverlent. Men jeg har aldri vært noen del av den partykulturen, og pleier ikke å være så mye ute å «klubbe». Jeg liker best å få være i fred, hehe.

– I det siste har bekymrede røster i media påpekt at salget av instrumenter går ned, og at den klassiske bandkonstellasjonen står i fare for å forsvinne. Hva er ditt syn på dette?– Jeg tror at det svinger fram og tilbake, som alt mulig annet. Da trommemaskinene og synthene begynte å bli populære, sa vel mange det samme som nå. Men vi kan ikke alle sitte ved kjøkkenbordet – vi trenger gitarer også.

– Hvis du skal velge ut tre artister, band eller album som har betydd spesielt mye for deg: Hvilke tre blir dét?– Michael Jackson, Deep Purple og Kraftwerk!