Anders Opdahl (37)Regionredaktør NRK Nord-Norge

– Du blir plassert på en øde øy og får anledning til å høre på kun én eneste plate, før NRK kommer og redder deg.– Jeg tar «(What's the Story) Morning Glory?» av Oasis!

– Den kom kjapt! Du har jo tidligere ansatt andre til å skrive om musikk for deg, fordi du er en selvuttalt musikknovise, men denne kom kontant. Du var rundt 16 år da den kom. Var du en britpopper?– Hehe. Jeg prøvde i hvert fall veldig hardt! Og dermed gikk det i Oasis og Blur og de greiene der. Akkurat her skulle det også vise seg at albumet faktisk også var ekstremt fengende, dermed ble det ikke bare noe jeg prøvde for å være kul, men attpåtil noe jeg helt ærlig likte. Siden har den fulgt meg, og jeg hører på den fortsatt.– Sånn sett hadde den vært kjekk å ha med seg på en øde øy, for når jeg har blitt reddet, er det ingen som ville avslørt min ellers elendige musikksmak, og jeg ville kunne leve med den ytre anstendigheten i behold.

– Haha! Et fabelaktig resonnement. Hvordan oppdaget man musikk i Lakselv i 1995? Radio Luxembourg, eller via Rikskringkasteren?– Hehe, man leste jo riksavisene som skrev om musikk, og så hadde vi en platebar, der det var breddfulle hyller med tusenvis av plater, CD-er og kassetter, pluss en liten kiosk og noen spilleautomater.– Det var jo en aldri så liten fornøyelsespark for ungdommen! Og så kjente jeg en som fulgte veldig med og fora meg med bra musikk og sa hva som var kult og ikke. Alexander Lindbäck, heter han. Du vet sikkert hvem det er?

– Ja visst! Heidersmann! Har spilt med og i en haug bra band, og gir nå ut masse gull på sitt eget selskap, senest The Late Great fra Tromsø.– Jøss, det visste jeg ikke. Men vi var barndomsvenner, og han ble mitt kompass til musikalsk anstendighet, kan du si, ved å gi meg de rette impulsene, og dermed en slags falsk coolness, for jeg var jo en stor idiot på dette feltet. Men etter britpopen ble han mer og mer avansert i smaken, og da datt jeg av.

– Er likevel imponert. Hadde fryktet noe betydelig verre, Jeg har, tross alt vært på fest hos deg, og da gikk det i YouTube-avspillinger med alt fra gamle Dagsrevyen-jingler til Scatman? Hvordan hører du på musikk i 2016– Haha! Du, det er på mobiltelefonen, og bare det. Enten om det er når jeg trener, hører på stereoen på hytta, eller reiser. Men jeg er old school, så jeg liker å kjøpe musikken jeg skal høre på.

– Så bra du sier det, og da kan jeg ikke ta deg på brukerbetaling i media og at du er inkonsekvent.– Nettopp! Også er det gøy med en samling, hvis man kan kalle en digital mappe dét, for da kan man bla seg bakover i tid og se at den og den og den plata var fra den og den epoken. Det blir en slags mental historiefortelling fra et personlig bibliotek.

– Hjertens enig! Artig at MP3-filer allerede er old school, forresten. Enn hvis du selv kunne bestemt at du hadde skrevet en låt, fritt valgt fra musikkhistoriens rikholdige arkiv, hvilken låt hadde du da landet på? Noe nordnorsk eksotisme?– Ja! Ja! Jeg tar «Polardego» av Unit Five.

– Haha! Kjenner jeg liker at du ikke søring- eller elitismepynter på smaken. Den er vel fra debuten «Æ e' nordlending æ!» Aner jeg en fert av NRKs grusomme eksotisme her?– Ja! Hahaha! Men, faen heller, Unit Five og Tore Hansen var popstjerner fra Hammerfest, og det var ikke flaut å like dem i det hele tatt. Dette er ikke noe tilgjort nå heller, altså!

– Du snakker med full troverdighet. Nå sender jeg jo deg ut på en øde øy, en eksotisk, nordnorsk øy med masse fugleberg, omkranset av mengder fisk og kval og alskens polarromatikk. Kommer vi kanskje til å få se sakte-TV-programmet «Anders Opdahl – En øde polardego – minutt for minutt» på NRK til høsten?– Haha! Ja, koffør ikke?! Kan godt sitte der ute, knaskende på kamferdrops. Jeg tror det hadde blitt ganske populært!

– Jeg hører lyden av hjerner som smelter i din gamle redaksjon. Uansett. Du får med deg én ting til på øya. Hva velger du? En tykk bok om ditt elskede DDR?– Haha! Nei nei. Jeg må ha snus! Masse snus!

– Perfekt! Da spanderer vi ei skinnlue også, så er eksotismen sikret!

OASIS «(What's the Story) Morning Glory?» (1995)