Dette er en avgjørelse som fremstår like ulogisk som å kutte lokale nyheter, hvis nyheten ikke involverer en kjendis.

«Det er ikke en menneskerett å bli spilt på radio» er P1s kanalsjef Jon Branæs respons, når han konfronteres med avgjørelsen av musikknettstedet ballade.no. Dette er en arrogant måte å hoppe bukk over kanalens samfunnsoppdrag. Det er heller ikke en menneskerett å motta lisens, men når man likevel gjør det, følger det også med et sett av forventninger og forpliktelser

En vesentlig del av NRKs jobb er, som alle vet, å bedrive folkeopplysning. Brænes følger opp med: «Morgenen er ikke en egnet tid for å spille musikk folk ikke kjenner godt». Slike uttalelser er prov på en grov undervurdering av radiolytterne.

Hva slags brukerundersøkelse NRK baserer sitt syn på, fremkommer ikke. Det hele virker som en oppskrift på hvordan man med stødig hånd skyter seg selv i foten, og samtidig spenner bein på fremtidige utgaver av Jørn Hoel, Lene Marlin, Violet Road og Dagny.

Hvordan skal artister i startgropa etablere et publikum, hvis radiokanalene slutter å spille musikken deres? P1s avgjørelse er bekymringsverdig, i en tid hvor ferske artister må slåss hardere enn noensinne for hvert eneste sekund med eksponering i mediene. Alle høns har en gang vært kyllinger.

Mindre lokal musikk på radio dreper selvfølgelig ikke kulturlivet, men P1-stuntet er del av en økende trend, hvor NRK stuer bort såkalt smal musikk på nisjekanaler.

Det er vanskelig å se noen annen rød tråd, enn at NRK svekker sitt lyttertilbud og vanner ut sin oppgave som kulturformidler. Hvorfor vil P1 flytte sitt musikalske innhold nærmere deres kommersielle konkurrenter? Har vi ikke allerede mange nok kanaler som spiller 80-talls hits?

Er det noe norsk musikkliv ikke trenger, er det større mengder av den utvanna musikalske lapskausen som serveres av de kommersielle radiokanalene.

Det ville ha fremstått som mer logisk om rikskringkasteren hadde gått motsatt vei, og satset hardere på musikk som ikke daglig pumpes ut igjennom alle andre kanaler. Da ville de ha styrket sin posisjon som et positivt alternativ til sine konkurrenter.

Å droppe lokale artister, vil svekke NRKs relevans for norsk musikknæring – en næring som vi årlig måker betydelige mengder av offentlige midler inn i. På kort – og ikke minst lang – sikt kan det også være skadelig for fremveksten av ny, norske kvalitetsmusikk.

Det er her ordet «ansvar», kommer inn i bildet. Har den reklamefinansierte kanalen P4 et ansvar for å eksponere nye, norske artister? Nei, de er et aksjeselskap som svarer til sine annonsører.

Har lisensfinansierte NRK et ansvar for det samme? Helt klart – og hvis deres største radiokanal ikke evner å være sitt kulturelle ansvar bevisst, misbruker de sin samfunnsoppgave.