Denne gang er en «remiks» unnskyldningen for reutgivelsen, men hvis denne remiksen var så genial, ville selvfølgelig ikke plateselskapet ha ventet et halvt århundre med å melke pengekua. Om denne Beatles-plata er oppskrytt eller ei, er allikevel ikke poenget.

Reutgivelsesbølgen med meningsløse spesialutgaver av gamle storheters millionselgere vil neppe avta, i og med at disse platene feirer «jubileum» hvert femte år.

At late, konservative og fantasiløse plateselskaper fortsetter å pumpe ut disse platene med nytt godteripapir rundt, er én ting. Men at folk fortsetter å kaste penger etter dette tøvet, er langt verre.

Undertegnede har også levd i en pøl av «Special Edition»-synder. Enkelte av mine favorittplater har jeg så mange utgaver av, at selv en oversminket Gene Simmons vil rødme om jeg forteller sannheten.

Da det ble slutt på innkjøpspris, som følge av at mitt tidligere platesjappe-levebrød ble spist opp, var det på tide med et «verdivalg»: Det ble slutt på å bruke kronasjer på album jeg allerede eide, for å få råd til flere av alle de nye skivene jeg siklet etter å legge på tallerkenen.

Å klikke seg inn på Platekompaniets «Mest populære»-seksjon for tida, og oppdage at reutgivelser av 30, 40 og 50 år gamle skiver fra Pink Floyd, Jethro Tull og The Who dominerer, er dårlige nyheter for unge kvalitetsartister.

Disse blir dermed skjøvet én, to eller tre plasser lengre unna oppmerksomheten – eller feeden, om du vil – til det platekjøpende publikum. Å gulpe opp nye versjoner av et identisk produkt er ikke sunt for noen bransjer, ei heller musikkindustrien.

Og de av dere som hevder at det ikke lages god, ny musikk i 2017 bør begynne å følge litt med i timen – og dra hodet ut av den kulturelle ørkenen deres vedvarende gutte/pikeromsmentalitet har skapt. Frisk luft vil gjøre dere godt!

Som et beskjedent, men nødvendig, plaster på det åpne såret kalt Musikkbransjen, forslår jeg herved at strømmetjenester, plate- og nettbutikker fjerner disse «deluxe»-reutgivelsene fra sine nyhetsseksjoner. Dette blir som om avisene begynner å slå opp gamle nyheter på førstesida, fordi bestefar kanskje har lyst til å lese saken på nytt.

PS. Hvis «Unødvendig studiorunking og stemming av gitarer i narkofylla»-utgavene av Black Sabbath sine klassiske album noen gang kommer ut, ber jeg dere se bort fra denne kommentaren. De platene må jeg bare ha!