Scene: TelegrafbuktaDag: FredagSONDRE JUSTAD

Hvis du var på Sondre Justad-konserten i Telegrafbukta denne vakre fredagen, er det nesten umulig å tro at han ikke slo gjennom før i vinter. Hadde jeg ikke visst bedre, hadde jeg trodd det var en internasjonal stjerne med en lang merittliste som sto på scenen, både utifra hvordan publikum tok imot ham og fra hans egen selvtillit.

Både singelen «Riv i Hjertet » og debutalbumet ble riktignok sluppet i fjor høst, men det er har gått fort. Justad har gått fra å være en Urørt-yndling til å være trekkplasteret som skulle sørge for å fylle Bukta allerede klokka 17.00, på rekordtid.

Justad blir på mange måter det nærmeste vi kommer en Håkan Hellström her hjemme, og selv om han enda er ung, er det lett å spore stadion-tendenser allerede nå.

Lydbildet og karismaen er stor nok til å rettferdighetsgjøre det. Så lenge fanbasen fortsetter å vokse, er det liten tvil om at han blir enkelt å fylle de største scenene her i landet om kun få år.

Låtkatalogen hans er kanskje ikke helt der enda, men fordelen ved å kun ha et album i bagasjen er selvsagt at alle de som står framme ved scenen kan synge med på alle låtene, og hjelper godt til på refrengene til «Tilbake», «Det e over» og «Nu har du mæ», og på sistnevnte kunne Justad til og med driste seg ut på vassekte crowdsurfing.

Definitivt noe man ikke ser så altfor ofte på Bukta.

Dette var en ekstremt smart booking av Bukta, som kanskje er litt utenfor deres musikalske profil, men et åpenbart vel mottatt frieri til et yngre publikum som ofte uteblir fra festivalen.

Det også på en spesiell dag i historisk sammenheng. 22. juli er og vil alltid være en merkedag her hjemme, og når Justad ber publikum å møte terror med å ”peise på med kjærlighet” før han drar i gang med «Tida vi bare va», føles det som om alt er greit.

Om så bare i den timen Justad står på scenen i vårt lille hjørne av verden.

Det er lett å anklage Justad for å være kynisk. Han er uten tvil klar over at hans hovedpublikum er unge jenter, og han frir til dem over en lav sko, men utstråler nok sjarm til å overvinne selv de mest grinete av oss. Jeg velger å la meg sjarmere, og tipper Justad har en lang og fruktbar karriere framfor seg. Eller som coach Taylor ville sagt det: ”Clear eyes, full hearts, can`t lose!”