Little Henrik, lørdagHÅKON GEBHARDT

Dette skulle være Håkon Gebhardts første solokonsert, ifølge han selv. På hjemmebane, med barndomskompiser i publikum, drømmevær og på en perfekt scene for anledningen.

Rammene rundt kunne ikke vært bedre, men konserten ble en veldig merkelig affære.

Gebhardt jobber for tiden med et soloalbum, og det var det jeg forventet vi skulle få servert i løpet av de 40 minuttene han hadde til rådighet.

I stedet ble det litt fra tidligere bandprosjekter, som blant annet Motorpsycho, HGH, Meg og Kammeraten Min, og kun en håndfull nye sololåter. Det startet også ganske bra med de sterkeste sololåtene han presenterte denne kvelden, men når barnelåtene ble spilt og settet tok en snodig vending, begynte det fort å tømmes rundt scenen.

Det er vanskelig å si nøyaktig hvorfor Gebhardt tenkte det var en god idè å dra i gang den barnslige delen av katalogen sin en lørdagskveld på Buktafestivalen, men det fungerte dårlig.

Han kunne selvsagt ha safet og holdt seg til hans omfattende bakkatalog fra Motorpsycho, og sett i etterkant burde han kanskje sett an publikummet sitt bedre. Det er godt mulig det hadde vært bedre om han gjorde et rent sett med sololåtene sine også.

Slik konserten fremsto, ble det for mye rot, tull og fjas til at man satt igjen med noe fornuftig.

Selv det flotte samspillet mellom han og kjæresten Mari Simonelli klarte ikke å produsere noe som i det hele tatt lignet på en rød tråd gjennom konserten. Jeg slet med å henge med, og skal jeg bedømme ut ifra reaksjonen til de rundt meg var jeg langt fra den eneste.

Jeg er rett og slett ikke helt sikker på hva Bukta trodde de hadde booket her, men jeg tviler på at det var det vi fikk servert.