Little Henrik, lørdagONDT BLOD

Hva er det med disse gutta?

Først slipper de en kjempegod skive, som blir hauset opp i skyene av landets anmeldere. Så blir de booket til selveste Roskilde-festivalen! Ja, hvorfor ikke? For dette er jævlig bra!

Når de nå endelig kommer til Bukta spiller de på Little Henrik-scenen, som i utgangspunktet ble opprettet for akustiske og litt rolige band... Jeg kan skrive under på at det ikke er mye igjen av den scenen etter at Ondt Blod var ferdige med lørdagens konsert.

For det er en vegg av lyd, svette og energi som deiser mot publikum når frontmann Aslak Heika Hætta Bjørn og hans fire medsammensvorne smeller til fra scenekanten. Det føles som om noen sprøyter inn fem liter kaffe, to Underberg og en liter Tequila i kroppen på samme tid. Publikum bryter ut i en stor moshpit på annenhver låt og det låter svinbra!

Hardcore er absolutt ikke min favorittsjanger innenfor rock, men de melodiøse riffene får til og med den eldre garde til å nikke bekreftende etter hver låt.

Så var det dette med å holde ut med spetakkelet av et band. Fansen vil ha mer, ingen ser på klokka eller spiller Pokémon Go. Når det har gått en halvtime av den 45 minutter tilmålte tiden, spør Aslak «Klarer dere mer?». Stol på oss, Aslak. Dette vil vi ha mye mer av!

Regien er velslipt og det er ingen tvil om at Ondt Blod ikke har ligget på latsiden i forkant av sommerens festivalturné. Gutta, som tar enormt stor plass på de fem kvadratmeterne de har blitt tildelt, kaster gitarene rundt seg og til slutt blir det nok knuffing for Aslak, som like gjerne crowdsurfer og bruker publikumsplass som sitt sted for å brøle ut sine nordnorske tekster.

Det eneste man kanskje kan utsette på konserten er at lyden blir litt vel sausete når samtlige bandmedlemmer skal kore samtidig, men dårlig lyd på Little Henrik er rett og slett en gjenganger på Buktafestivalen når den huser tunge band.

I Tromsø har man utallige ganger forsøkt å stable et habilt hardcore-band på beina og sende dem ut i verden. Flere ganger har akkurat det lykkes, men ikke på samme måte som disse ungguttene. Dere har verden for deres føtter – og dere viser virkelig at dere mestrer både store og bitte små scener, som for eksempel Little Henrik. Nå venter vi spent på albumoppfølgeren til «Finnmark».

Ondt Blod Foto: Daniel Skog