Little Henrik, fredagSunshine Reverberation

Tromsøbandet Sunshine Reverberation er så kule at et hvert filmselskap i Norge må vurdere å bruke musikken deres som soundtrack til alle fremtidige filmer satt til 60-tallet. For konserten på Little Henrik var en tidsmaskin av en konsert.

Du står der med sola over Kvaløya rett i fjeset. Skogen blomstrer idyllisk rundt Little Henrik-scenen. Måsene skriker og han bak deg prøver å drikke av seg bakrusen fra gårdagens slag. Men når gutta i Sunshine Reverberation smeller til med sin psykeldeliske rock er det som om du blir løftet ut av Telegrafbukta og inn i en knalltøff bilfilm fra Arizona på 60-tallet.

Referansene til Black Rebel Motorcycle Club, til Iggy & the Stooges, til The Doors og til 13th Floor Elevators tikker inn. Du rekker nesten ikke fordøye en låt før bandet fader over i neste, som igjen er tøffere og helt annerledes. Sjangermessig holder Sunshine Reverberation seg innenfor psykedeliaen med sin massive reverb og kraftige bass. Samtidig varierer bandet perfekt med rolige hypnotiserende- og raske garasjerock-låter.

Sunshine Reverberation Foto: Daniel Lilleeng

Dette er også tromsøbandet store styrke - i tillegg til å være det cooleste bandet i Telegrafbukta da.

Vokalist Karl-Erik Djupnes er en rimelig anonym frontmann med solbriller, caps og et tykt skjegg, som gjemmer seg bak tolvstrengern sin, samtidig som ekkoet i vokalen kremter frem et "takk (takk-takk-takk-takk)" mellom hver låt.

Resten av bandet gjør heller ikke mye ut av seg, men det gjør ingenting. For det er den tighte musikken og de stratosfæriske gitarsoloene som gjør selve opplevelsen.

Når gutta plutselig smeller til med Iggy & the Stooges klassiker «1970» fra albumet «Fun House», som en viss kulturpersonlighet i avisen omtaler som «tidenes beste skive», stiger også stemningen hos publikum. Mr. Pop har som kjent gjestet Telegrafbukta to ganger, men selvsagt på den største scenen.

Kanskje burde også Buktafestivalen skjønne alvoret i Sunshine Reverberation og i alle fall oppgradere dem til Paradisbukta neste gang. Tromsøbandet spilte også i fjor på Little Henrik, og jeg håper ikke Buktafestivalen ønsker at bandet skal gjøre «hat-trick» før de får ta steget opp til Paradisbukta.

Selv om det bare var rundt 14 grader, varmet stemningen på området såpass at jeg tror flere vurderte baris. Som publikum gjaldt det bare å nyte det gode været og drømme seg av gårde til vestkysten av USA. For det er ikke mye som minner om en laber sommer i Tromsø når Sunshine Reverberation spiller. Da er det bare å finne frem solbrillene, shortsen og hawaiskjorta.

Sunshine Reverberation Foto: Daniel Lilleeng