Frank Carter ble i 2011 booket til Buktafestivalen med hardcorepunkbandet The Gallows, men måtte den gang avlyse, angivelig, på grunn av sykdom. I ettertid viste det seg imidlertid at grunnen snarere var at han hadde forlatt gruppa.
Selv om hans nye band, Frank Carter & The Rattlesnakes, ikke kjører like knallhardt stilmessig, vet de absolutt å sparke fra seg. Og de gamle punketriksene for å få opp stemninga brukes til fulle.
Allerede under åpningslåten, «Juggernaut», står han på hodet opp ned blant publikum. Den neste, «Lullabye», blir sunget liggende oppå folkemassene, som til et så vidt ukjent band å være må sies å være imponerende.
Det skal ikke ta lang tid før samtlige er tatt med på en «circle pit», med folk løpende ellevilt i ring rundt blant publikum, og det gamle Slipknot-trikset – hvor alle i forsamlingen setter seg ned, for så å hoppe som gærninger på refrenget.
Konserten ble en parademarsj man skulle tro en måtte ha et massivt hitarsenal for å få til. Rattlesnakes vet imidlertid hvordan stadion-poppunk skal utføres, og levnet liten tvil om at de er skodd for større ting.
Sant å si, hadde jeg savnet slik galskap under årets festival, og det måtte en for meg nyoppdagelse til for å skape den. I disse tragiske Trump-tider, lover det godt at en ny Carter nå seiler opp som presidentalternativ.
