«I går ankom vi Norge og så fram til vårt show i Tromsø. Beklageligvis oppdaget vi at alle keyboardene våre, kostymene og våre høyt elskede øyeepler ikke befant seg i Oslo slik vi forventet. Faktisk var utstyret fremdeles i San Francisco. [ ...] I ettermiddag bestemte vi oss for å komme til Tromsø og spille uten våre datamaskiner. Kreativiteten skal ikke være begrenset til forseggjorte maskiner og kostymer, derfor har vi lånt utstyr i Oslo og i Tromsø [ ...] Vi har aldri tidligere gjort et lignende show og vi håper at kveldens forestilling blir like spesiell for dere som den definitivt er for oss.»

Spesiell opplevelse

Slik lyder, i grove trekk, det sagnomsuste bandets personlige beskjed til tromsøpublikummet som hadde ventet så lenge på dem.

– Det var en spesiell opplevelse, sier Esben Helmersen, en av arrangørene i Rock Absinthe («en sterk interesseforening for den gode sak – rocken!» ifølge Helmersen), til iTromsø i dag. Helmersen er i dag underdirektør i Skatt Nord, men var på den tiden daglig leder for Ungdommens Hus på Brygga. For ham var de opprinnelige meldingene fra The Residents nedslående.

– Vi hadde allerede solgt vel 3–400 billetter til konserten, noe som var spesielt for et slikt band, forklarer Helmersen.

Ville spille i Tromsø

Et «slikt band» er altså The Residents, et anonymt kunstnerisk kollektiv (de misliker visstnok å bli kalt et «rockeband») fra USA, som har eksistert siden slutten av 60-tallet og gitt ut over 60 skiver i ymse format, mens de har dyrket fram en mytologi rundt bandet som mer eller mindre eksisterer den dag i dag. I 1986 turnerte bandet som Helmersen kaller «amerikansk populærmusikks kaospiloter», med sitt 13th Anniversary Show og det var denne europaturneen som skulle innledes i Tromsø. Lille Tromsø ble valgt foran Gøteborg. Men der og da så det mørkt ut.

– Bandet ville så gjerne spille i Tromsø så de dro på Steen & Strøm i Oslo og handlet inn billige masker, sier Helmersen.

Men hva så med musikken?

– På den tida var det mange synthband som øvde på Ungdommens Hus så vi gikk fra rom til rom og fant fram det de trengte til å spille, fortsetter han.

LES OGSÅ: Motörhead sjokkerte Tromsø

Ankom sent

Ved 20-tida begynte publikum å ankomme Ungdommens Hus, men bandet var ikke kommet ennå. De ble hentet på flyplassen rundt den tida.

– Det første de spurte om var hvor samene bodde, husker Tore Renland som var en av Helmersens mange medarrangører.

I mellomtiden ble arrangementet berget av utstyret Helmersen hadde leid inn, blant annet et avansert videoutstyr som viste opptak av tidligere konserter.

Denne konserten har skrevet seg inn i Residents-historien som en av bandets mange unike forestillinger og har fått en slags kultstatus blant bandets store tilhengerskare. Nettopp fordi bagasjen forsvant.

– Jeg tror verken bandet eller publikum blir å glemme denne konserten. Ingen har nok vært med på noe lignende, verken før eller senere, sier Helmersen.

Spille en følelse?

Hardy Fox, en av The Residents «barnevakter»/ managere i The Cryptic Corporation (mange sier han er et bandmedlem; han er definitivt en av låtskriverne), oppsummerer konserten slik:

– De pratet sammen før konserten og ble enige om at de ikke kunne spille instrumentene, men de ville spille stemningen. De skulle gå på scenen og fremføre en følelse. De hadde turnert samme show lenge, og alle de musikalske delene var velinnøvde. Snakefinger var med på turneen, og han hadde med gitaren sin, så alt var ikke borte. [ ...] Rent musikalsk var det mye som bare skjedde der og da, og de prøvde å gjenskape følelsen. De skapte noe helt spesielt, sa Fox til Tarkus, tidsskrift for progressiv rock, i 2009 og antydet at overgangen til de nye instrumentene var langt fra sømløs.

Likevel så har altså Tromsø-konserten fått en slik status at da The Residents ga ut skiva «Live in Holland» fra «jubileumsturneen» hilste de til tromsøværingene med følgende melding: «Thanks to the audience in Tromsø!»

Piratopptak

– Jeg har hørt piratopptak fra denne kvelden, men det var av varierende kvalitet. Men det lyktes å få med seg stemninga, sier Helmersen som også drar fram The Residents' besøk som en forklaring på elektronisk musikks status her i byen.

– Det var nok mange i teknomiljøet som lot seg inspirere av The Residents her i byen, og jeg vet at mange av dem var på konserten.

Mange av dem hadde nok også bidratt til konserten, selv om de kanskje ikke visste det der og da at den Yamaha DX-7en bandet spilte på, egentlig var Bel Cantos eller Dig the Trigs.

Etter det iTromsø erfarer skal The Residents selv ha sondert mulighetene for å spille i Tromsø igjen, men skal ha blitt avvist på grunn av honoraret.

FALSK REKLAME: Plakaten for tromsøkonserten viser bandets ikoniske øyeeple-kostymer. De fikk aldri tromsøværingene se. Til gjengjelde fikk de se mye annet rart. Foto: Privat
SNAKEFINGER: Phil Lithman, også kjent som Snakefingers, var The Residents mer eller mindre tilknyttede gitarist. Her akkompagnerer han en dans framført av bandets to dansere og en ... oppblåsbar sjiraff? Sau? Plastdings? Foto: Kristian Aagard
PUBLIKUM: Ifølge Esben Helmersen gikk konserten med et overskudd på 3 756 kroner. Det tyder på stor interesse for bandet blant tromsøværingene. Foto: Kristian Aagard
BESKJED: Denne beskjeden skrev The Residents til Tromsø-publikummet før konserten. Foto: Privat