– Jeg husker Tromsø svært godt, sier Reininger til iTromsø, vel 30 år etter at han sto på scenen her oppe.
En av grunnene til at dette minnet sitter så godt er at han kom til byen samtidig som sola det året, på selveste Soldagen.
Soldagen
– Jeg husker ikke navnet på stedet hvor vi spilte, men jeg husker at det var den første dagen med noen minutter av det dere vil kalle dagslys på flere måneder. Alle feiret, fortsetter Reininger.
Gitaristen, fiolinisten og vokalisten Reininger er en av musikkhistoriens kronisk underkjente figurer. Siden han etablerte bandet post-punk-bandet Tuxedomoon i 1977 sammen med Steven Brown har han forlystet og irritert verden med sin til tider eksperimentelle musikk. Tuxedomoons debutskive kom ut på Ralph Records, særingene i The Residents' plateselskap. I 1983 sluttet Reininger i Tuxedomoon for å bli soloartist, og det var i den anledning han besøkte Tromsø.
Turen til Tromsø
– Jeg spilte i Tromsø enten i 1986 eller i '87 sammen med bandet mitt. For å komme dit tok vi toget så langt nord som vi kunne og deretter fly resten av veien. Jeg husker jeg var imponert over trepanelet på togvognene og at man kunne få nydelig friskt vann å drikke – i motsetning til togene i Europa, sier Reininger.
Men alt var ikke fryd og gammen.
– Nei, det var nemlig så kaldt at batteriene i synthen min og i videokameraet til lydmannen vår sluttet å fungere.
Reininger er født i byen Pueblo i den amerikanske delstaten Colorado, men assosieres nok nærmere med San Francisco hvor han møtte sin fremtidige samarbeidspartner Steven Brown og sin vordende kone JJ La Rue. I 1981 flyttet paret til Brussel («selv om det ofte var vanskelig») til de i 1998 flyttet videre til Athen. Kort tid etter døde kona. Og som Reininger selv sier på sin nettside.
– Jeg elsker henne fremdeles og drømmer om henne ofte. «Damn, girl!» Skulle ønske du var her.
Et europeisk band
Etter hvert fulgte Tuxedomoon etter Reininger til Europa hvor de til tider (faktisk som oftest) var mer populære enn i hjemlandet og i 1987 ble Reininger et fast medlem igjen.
– Den eneste regelen var den stilltiende forståelsen av at alt som kunne høres ut som noen andre var tabu, sier Steven Brown om bandets musikk som var og er inspirert av Brian Eno, David Bowie, John Cage, Igor Stravinsky, Ennio Morricone og etter hvert Radiohead, Miles Davis og Velvet Underground. Reiningers stemme ble da også i begynnelsen sammenlignet med David Bowies, mens den over tid har endret seg til en blanding av Tom Waits og en av tegnefilmopprøreren Tex Averys tegnefilmulver.
Konserten i Tromsø oppsummerer Reininger selv slik:
– Etter som jeg husker var det et bra show.
Brunost
Minnet om etterpåfesten er tydeligvis langt klarere.
– Etter konserten ga noen oss en nyfanget laks. Vi låste døra og alle samme fisket fram en flaske med noe alkoholholdig fra innerlomma. Det var for det meste forskjellige typer likør eller «styrkedrikker» fra bestemødrene deres. Vi hadde oss en veldig trivelig, veldig forfyllet fiskemiddag den kvelden, sier Reininger som også har et siste minne fra sin tur til Norge.
– Jeg husker også den rare, søte, brune osten som folk i Norge spiser til frokost.
Ja ja, skal vi først bli husket for noe ...
«The Box», en samling av Tuxedomoons ti største plater, kom ut i november 2015. Reiningers siste soloskive, «Glossolalia» kom ut i 2007.
