Resultatet er den mest særegne versjonen av låta du noensinne har hørt. Hardrockbandet Vederkasts lydbilde er naturlig nok lysår unna Cornelis Vreeswijks originalversjon på skiva «Grimascher och Telegram» (1966).

Roadtrip i stjålet bil

Historien bak låten, som tar utgangspunkt i både melodien og tematikken til den tradisjonelle folkesangen «Monday Morning», er kanskje velkjent. iTromsø har snakket med musiker Elias Akselsen som var til stede da Vreeswijk skrev teksten. Hans vennskap til Vreeswijk går mange år tilbake.

– Vi hadde en kamerat som ble kalt Lill-Jokke og som var fabelaktig å stjele biler. En gang vi satt på kroa Hönan Agda på Söder kom han og spurte om vi ville bli med til Gøteborg. Vi var åpne for litt forandring og ble med, forteller Akselsen.

KAMERAT: Elias Akselsen turnerte med Cornelis Vreeswijk på 60- og 70-tallet og var tilstede da låten ble skrevet. Pressefoto

Utenfor Tingstad-tunnelen så de et banner over en veibro om «krogdans på Öckerö».

Virkelighetens Cecilia

– Der ble vi ei ukes tid da Cornelis traff ei jente som het Cecilia som han ble stormforelsket i. Jeg kan vel tenke meg at hun var 17–18 år. Etter at vi forlot stedet skrev han sangen om henne. Det er en av de vakreste sangene Cornelis har skrevet, sier Akselsen.

Han og Vreeswijk turnerte mye i Skandinavia og spilte på såkalte «spelkaféer» for mat og drikke.

Skatteflyktning

– Det var et veldig rikt visemiljø i Sverige på den tiden, men det var det også i Tromsø hvor vi spilte to-tre ganger. Det var en fabelaktig by å spille i. Siden da har jeg alltid hatt lyst til å spille der igjen, sier Akselsen.

At Vreeswijk var en Tromsø-venn er gammelt nytt. Han var gode venner med Tromsøs egne Tobben og Ero som han ble kjent med i Sverige.

Så Vreeswijk besøkte både venner her i byen, men da de svenske skattemyndighetene og kronofogden ble for nærgående kom han til Tromsø som skatteflyktning. Da skal han angivelig ha bodd i en campingvogn på Tromsdalen camping.

En lurvete plass?

Vreeswijks konserter på Prelaten sammen med Tobben og Ero er legendariske i Tromsø, men vi har ikke lyktes å finne fram til hvor han spilte sammen med Akselsen. Med god hjelp fra Hallvard Birkeland som skriver Tromsø bys utelivshistorie og basert på Akselsens beskrivelser av plassen, kan vi gjette på at det enten dreier seg om Terrassen i Skippergata 1 (- en passe lurvete plass, ifølge Birkeland), Maritim Kafeteria og Kro i Kirkegata 1 eller Havnekaféen på Dampskipskaia.

Siden låtskriveren hadde en slik tilhørighet til byen er det kanskje på sin plass at det er et Tromsø-band som nå markerer låtens 50-årsjubileum.

– Ubehagelig tekst

– Alle i bandet har hørt en del på Vreeswjik, men det er vel ingen som har noe spesielt nært forhold til han, med unntak av at man husker noen låter veldig godt, sier Sindre Bakland, gitarist i Vederkast, til iTromsø.

I Vederkasts hender har «Balladen om Fredrik Åkare och den söta Cecilia Lind» blitt et tungt stoner rock-monster med en dynamisk oppbygging og en uhyggelig atmosfære.

HARDROCK: Sindre Bakland (fra venstre), Finn Fodstad, Magnus Tornensis og Paul Aronsen i Vederkast har laget en unik coverversjon av «Balladen om Fredrik Åkare och den söta fröken Cecilia Lind».

– Jeg synes teksten er litt på kanten og gir meg en litt ekkel følelse. Da jeg tenker jeg særlig på linja «Cecilia Lind var jo bare et barn». Siden vi følte at teksten var såpass ubehagelig måtte det bli en mørk og dyster versjon av låten, fortsetter Bakland.

Musikkhistorie

I 1966 var Vreeswijk selv 29 år og det er tydelig at han selv må ha opplevd aldersforskjellen mellom ham selv og virkelighetens «Cecilia Lind» som altfor stor. At han valgte folkesangen «Monday morning» som utgangspunkt viser at trubaduren kunne sin musikkhistorie, da også originalteksten tar for seg en ung jente i liknende omstendigheter:

– How old are you my fair young maid? «I'm goin' to be sixteen next Monday morning»

Denne låten hadde sannsynligvis Vreeswijk hørt i den amerikanske folketrioen Peter, Paul and Marys versjon som kom ut i 1965. Vederkasts versjon ble sluppet forrige uke og har allerede fått sin livedebut. Bakland synes imidlertid det er skummelt å «kødde med en klassiker».

– Cecilia Lind er jo en klassiker som de fleste kan, og jeg tenkte i hvert fall at når man covrer en sånn låt så må man gjøre låten til sin egen. Eneste grunnen jeg ser for å covre låter er at man gjør noe nytt med dem, avslutter Bakland.

Oppdrag utført.