Det sa initiativtaker Kai Zahl (1932–2015) til Bladet Tromsø den 16. oktober 1989.
Bak seg hadde da den nyoppstartede «kulturorganisasjonen for mennesker med utviklingshemming» en forrykende festlig helg med to utsolgte forestillinger med musikalen «Dissimilis – en annerledes musikal», to netter på SAS-hotellet og en stor rundtur i Tromsø avsluttet med en ordentlig fest på kantina til Kvaløya videregående skole.
Godt vant
– Oppholdet her i Tromsø har vært fantastisk. Aldri har vi blitt møtt på en slik måte. Og vi pleier å bli tatt svært godt imot, sa Zahl.
Men så var da motivasjonen på topp for å møte Dissimilis-gjengen.
– Med hjelp fra en rekke organisasjoner, firma og lag, hadde Lions Club i Tromsø maktet å stable på beina penger nok til at 60 aktører og 30 bistandsytere kunne komme med Braathens «julefly» fra Oslo til Tromsø, skriver «Tromsøs» Trondar Lien.
Dissimilis så dagens lys tidlig på 80-tallet som et rent musikalsk ensemble basert på et fagekodesystem som erstattet noter for dem som ikke kunne lese musikk. Siden da har organisasjonen vokst til å bli en paraplyorganisasjon for 700 medlemmer fordelt på 85 grupper med internasjonale forgreininger i blant annet Sverige, Spania, Cuba og Russland.
Ekte danseglede
Fem tromsøband
– Dissimilis-bevegelsen handler ikke bare om at psykisk utviklingshemmede står på scenen og lager en forestilling. Det handler vel så mye om å gi ungdom med slike handikap de samme muligheter til kreativ livsutfoldelse som andre ungdommer, forklarte Zahl under oppholdet i Tromsø.
I Tromsø har denne tankegangen ført til at vi har intet mindre enn fem band med i bevegelsen. Det første var orkesteret Blinklys som begynte å spille i 1991 og feiret 20-årsjubileum med egen «Dansegalla» på Rica ishavshotell. Da spilte de opp med slagere som «Blue suede shoes», «Love me tender» og «Forelska i lærer'n». Kai Zahl var invitert som æresgjest til gallaen.
– De fikk øyeblikkelig respons fra dansegulvet. Utover kvelden steg temperaturen betraktelig, så flere måtte løsne på skjortekragen, skriver Ole Kristian Åset i «Tromsøs» stemningsrapport den 7. november 2001.
Full swing på dansegalla
Støy og Bråk
Blinklys i likhet med de andre bandene, har alle tilhold ved Alfheim aktivitetshus.
– I tillegg til Blinklys som først het Støy og Bråk, har vi Alfheim Rockers, Zana Zol, Dr. Jet og Vind og Vatn. De har blitt skikkelig godt tatt i Tromsø og vi har dem ofte ute på spillejobber som juletrefester, sier Lillian Sørem, daglig leder ved Alfheim aktivitetshus.
– Og enda kunne vi nok sikkert hatt flere band. Det er mange unge som vil prøve seg, men fem er nok taket med tanke på de midlene vi rår over.
Ifølge Sørem det langt fra tilfeldig hvilken musikk bandene spiller.
– Sier jeg rock/ pop, er jeg nok innenfor, sier hun og ler.
– Dr. Jet er til og med hardrock!
Men uansett sjanger er det musikken som er viktigst.
– Musikk er et eget og unikt redskap for å oppleve mestring og motivasjon og når gjennom til alle, avslutter Sørem.
Her er Alfheim Rockers aller første musikkvideo