– Nordens Paris var et vel egentlig ei gruppe satt sammen for å delta i NM i Rock i 1980, forklarer Halvard Bech som spilte keyboard for bandet.

Den 11. mai 1985 skriver Bladet Tromsø om Nordens Paris, bandet som opprinnelig het Det glade vanvidd, og artikkelen kunne nesten vært hentet fra kultklassikeren «Spinal Tap».

– Norsktopp-band med brukne armer, lyder overskriften.

Her kan du få med deg hvordan de hørtes ut med alle armer intakt: Nordens Paris - What a Night it Was (1981)

Maks uflaks

Da har «nyansatt» trommeslager Rune Akselsen brukket håndleddet på glattisen. Noen få timer senere, rett før første øving med ny besetning, blir også gitarist Ronald Martin Grønås offer for hålka. Også han brekker flere bein i hånda.

– Rune spilte jo egentlig aldri med oss. Trommeslageren på plata vår var Roger Lauritsen bortsett fra to låter hvor Tor Arnold Johansen spilte, mens Sava Balic spilte på singelen vi ga ut, forklarer Bech.

Under distriktsfinalen i NM i rock i 1980 vinner Nordens Paris, men så besto da også store deler av bandet av medlemmer fra fjorårets distriktsvinnere, tromsøbandet Wright.

Se hele Norgesmesterskapet i rock fra 1979 på NRKs nettsider. Gå til 35:40 for å finne Wright.

Sceneshow

– På scenen hadde vi et kjempeshow med blant annet dansere. Arrangørene i Oslo nektet å betale for dansernes flybilletter så derfor ble det aldri til at vi dro nedover, sier Bech.

La oss gjette at Nordens Paris her hadde latt seg inspirere av Broadway News, «norgesmestere» i rock fra 1979, som stilte med et koreografert sceneshow, komplett med dansere.

Etter en singel, en LP, et åtte ukers opphold på Norsktoppen for låta «Polarrock» og en gjennomtrekk på medlemmer som kun kan rivalisere tidligere nevnte Spinal Tap, var det i bunn og grunn slutt for bandet etter armbruddene i 1985. Grønås flyttet sørover, mens Akselsen som også spilte i Unit Five, flyttet nordover. De andre medlemmene fortsatte der de var.

Poprock

– Vi ble jo aldri en permanent gruppe og jeg tror vi var redde for å slippe tak i originalbandene våre, sier Bech i dag.

Basert på det som fremdeles finnes der ute av musikalske fingeravtrykk etterlatt av Nordens Paris, så burde det ikke være noe i veien for at Nordens Paris kunne hevde seg i det minste nasjonalt. Bandet produserte kun eget materiale og poprocken deres er både lett å lytte til, samtidig som at man lar seg overraske over enkelte vendinger. «What A Night» overrasker til og med gitarspor som kunne vært hentet fra Thin Lizzy, mens orgelsoloen kunne vært hentet fra Jon Lord.

– Rent musikalsk spilte vi vel litt av hvert, men «poprock» er vel det enkleste å si, forklarer Bech.

At Nordens Paris i det hele tatt har etterlatt seg ei plate fortoner seg i ettertid nesten som et mirakel.

– Den ble spilt inn over flere år i et studio i Tromsdalen og det var mye rot.

I tillegg til Bech, Grønås, Balic, Johansen og Akselsen har også Kjell Nilsen (bass), Svein-Otto Thomassen (bass) og Leif Bjarte Rolfsvold (gitar) vært innom Nordens Paris. I dag er både Grønås, Akselsen og Johansen døde.

Her er enda en lydprøve med Nordens Paris funnet på Youtube.

LES ALLE Feedbacks musikkminner.