Mari overrasket og stilnet Tromsø

Ukas jubilant Mari Boine (hun ble 60 år den 8. november. Gratulerer!) har spilt mange konserter i Tromsø. Den første konserten i byen etter gjennombruddsskiva «Gula Gula» fikk publikum til å tie og lytte.
STOR ARTIST: Mari Boine har møysommelig bygd en karriere som i dag favner over nesten hele verden. Dette bildet er tatt på Nobile i november 1989. Foto: Mona Hansen

STOR ARTIST: Mari Boine har møysommelig bygd en karriere som i dag favner over nesten hele verden. Dette bildet er tatt på Nobile i november 1989. Foto: Mona Hansen

– Mari Boine gjorde noe overraskende på Nobile torsdag kveld. Hun fikk 450 mennesker til å stoppe alle lavmælte samtaler, også inn i de innerste krokene på galleriet. Folk lyttet til et egentlig stillferdig, men samtidig dynamisk og intenst band med Boine i sentrum, skriver Bladet Tromsøs journalist Ulf Sverresvold den 4. november 1989.

Hør hør!

«Gula Gula» betyr «Hør hør», en oppfordring tromsøværingene tok til hjertet. Plata som kom ut i 1989, regnes som Boines gjennombruddsplate og selv om det tradisjonelle står sterkt er den også preget av en moderne uttrykksform som kombinerer elektriske instrumenter med tradisjonelle instrumenter og sang fra først og fremst samisk tradisjon. Det er med andre ord et kvantesprang fra den læstadiansk salmesangen og joiken som var hennes første musikalske påvirkninger.

– At hun sang på et språk bare noen forsto gjorde ingenting for opplevelsen. De få av tilhørerne som stilte i samedrakt så ut til å bære den med stolthet, fortsetter Sverresvold.

LES OGSÅ: Urbane vampyrer i bushen

Utsolgt og køkaos

I Tromsø hadde man virkelig sett fram til denne konserten. Ikke bare var den utsolgt på forhånd, men publikum ankom Nobile flere timer i forveien for å sikre seg best mulig plass. Og da folk flest kom, ble det en slik trengsel at konserten måtte utsettes med en halvtime slik at folk rakk å komme seg inn.

– Gjennom to timelange sett fikk vi presentert et sterkt budskap gjennom samiske tekster. Tekster som forteller om verdier i naturfolks kultur som også vi i den vestlige materialismens samfunn må ta vare på, skriver Sverresvold.

Han lot seg imponere av et band som «bevisst tar utgangspunkt i Maris stemme og bygger opp klang rundt den».

LES OGSÅ: Gjemte seg på Rogers-loftet

Andre himmelstrøk

– Et skoleeksempel på hvordan kreative musikere kan gå ut av sine båser og skape nye dimensjoner.

Sverresvold lot seg særlig imponere av den svenske multiinstrumentalisten Ale Møller som vekslet mellom bouzouki, siter, fløyte og skalmeie.

– Instrumenter som vi forbinder med folkemusikk fra andre himmelstrøk, skriver han om en konsert der det så ut til at publikum fikk en gratisbillett til nettopp disse fjerne himmelstrøkene.

LES OGSÅ: Superdivaens ankomst til byen

Unik musikk

Så hva er det da egentlig med Mari Boine som fenger oss? iTromsøs kulturjournalist Helge Matland forsøker å forklare:

– Musikken til Mari Boine er unik. Det finnes ingenting å sammenligne med. Musikken hennes operer i et musikalsk grenseland mellom den tradisjonelle samiske kulturen og moderne underholdningsmusikk, med elementer fra både vise-, pop- og jazzmusikk samt musikk fra den tredje verden og urfolksmusikk. Hun har satset helt og fullt på egne krefter og våget å gå nye veier med en musikk basert på impulser også fra egen kraft og tilhørighet, skriver han i «Tromsøs» forhåndsomtale av konserten den 1. november 1989.

LES ALLE Feedbacks musikkminner


iTromsø ønsker en åpen og saklig debatt. Vi fjerner fortløpende innlegg som er rasistiske, sjikanøse eller strider mot etikk eller lovverk. Vi oppfordrer alle til å være saklig og vise respekt for andres meninger, og forbeholder oss retten til å utestenge brukere som ikke overholder våre retningslinjer i kommentarfeltet.