Året er altså 1982 og redaksjonen har tydeligvis blitt tilsendt et anmeldereksemplar av Karlsøy Prestegaards nå legendariske plate «Dyret (666)». Arnulf Hartviksen, senere nyhetsredaktør, føler seg kallet til å skrive noen ord.
– Porno og vrøvl fra begynnelse til slutt, lyder hans overskrift den 23. juli 1982.
Bladet Tromsøs anmeldelse
Slett håndverk
Hartviksens tekst blir ikke noe mer positiv etter dette, men som anmeldelse bør vel teksten hans i beste fall anses som dårlig journalistisk håndverk hvor han bare ramser opp utdrag fra bandets tekster og drar dem ut av sin egentlige sammenheng.
– Jeg tror jeg tenkte «Oi! Kanskje jeg har truffet bra?», sier Prestegaardens vokalist og gitarist Stein Ellysef Olsen til iTromsø om øyeblikket da han leste anmeldelsen i 1982.
Skiva ble lagt merke til og solgte godt blant annet i Danmark, men bandet selv valgte å trekke seg tilbake fra det offentlige liv og det de oppfattet som en heksejakt med Bladet Tromsø i spissen.
Politianmeldt comeback
Krangler ikke med journalister
– Av erfaring har jeg lært at man krangler ikke med dørvakter og journalister, sier Olsen i dag og ler godt.
– Vi takket også nei til å spille på Roskilde-festivalen det året. Det ble bare for mye, legger han til.
Her hjemme på berget brukte Olsen og hans samboere i kollektivet på Karlsøy «Dyret (666)» på en noe uortodoks måte.
– Vi brukte den som betalingsmiddel. Hvis noen skulle til byen, men manglet penger, sa vi bare «ta med deg en bunke plater». Derfor har plata blitt spredt på utradisjonelt vis, sier Olsen.
På årets Bukta-festival fremførte Karlsøy Prestegaard albumet i sin helhet.
LES ANMELDELSEN FRA BUKTA: Stødige legender
– Ei brukbar skive
– I den forbindelse gjenoppdaget jeg skiva. Der jeg tidligere så på den som en demo spilt inn hos en utenlandsk dansemusiker i Svolvær, tenkte jeg «faen, dette er jo ganske bra. Dette er jo ei brukbar skive!».
Deretter brukte han og bandet flere måneder på å finne ut hvordan de skulle spille skiva i levende live. Den største utfordringen? Bandet spilte mye fortere før i tida ...
– Da vi gikk på scenen var bandet innøvd og tent, så det var en stor opplevelse. Vi fylte hele Paradisbukta og da vi var ferdige ble bare folk stående igjen.
Den 22. desember, på Karlsøy Prestegaards tradisjonelle førjulskonsert (etbl. 1989), lanseres platas digitale utgave gjennom Biophone Records.
Skatteflyktningens serenada
– «Dyret (666)» er kanskje den mest reutgitte skiva i musikkhistorien, ler Olsen.
Karlsøy Prestegaard avslutter i hvert fall sitt «dyriske år» med å slippe debutskiva si en gang til.
Arnulf Hartviksen står den dag i dag for anmeldelsen han skrev i 1982. For øvrig både hans første og siste musikkanmeldelse.
– Jeg skrev ikke om musikken for det følte jeg ikke jeg var kvalifisert til, men tekstene kunne jeg uttale meg om. Jeg har arbeidet med tekst hele livet og våger påstanden at det har jeg greie på, sier Hartviksen til iTromsø.
LES ALLE Feedbacks Musikkminner