Gudssangen fra cella

Musikk har en fantastisk evne til å bringe folk sammen, som på en hustrig høstdag i den tyske fangeleiren på Krøkebærsletta under andre verdenskrig.
HIMMELSK SANG: En mørk og tung høstdag i 1944 ble vakker salmesang et velkomment avbrekk fra en miserabel eksistens i fangeleiren på Krøkebærsletta. Bildet er gjengitt med tillatelse fra Perspektivet Museum. Foto: Ukjent/ PEM-NNE-00004
            (Foto: ukjent/unknown)

HIMMELSK SANG: En mørk og tung høstdag i 1944 ble vakker salmesang et velkomment avbrekk fra en miserabel eksistens i fangeleiren på Krøkebærsletta. Bildet er gjengitt med tillatelse fra Perspektivet Museum. Foto: Ukjent/ PEM-NNE-00004Foto: ukjent/unknown

Man anslår at omtrent 2000 politiske fanger satt på leiren i Tromsdalen. Der ventet de transport sørover til Falstad, Grini eller Tyskland. På det meste befant det seg rundt 250 fanger i leiren som erstattet fangeleiren på Sydspissen i 1942. En av fangene delte det følgende minnet med «Tromsø» den 30. desember 1946:

«Det var søndag den 4. septbr. 1944 på Krøkebærsletta. Været var riktig hund med storm og sludd. På appellplassen stod store vanndammer og fra piggtrådene rundt leiren randt det og dryppet i et sett.

Trosset forbud

Det var kommandert brakkepuss. Bøtter var en luksus. Og derfor samlet det seg snart en hel kø utafor kjøkkenbrakka med bokser og hva man hadde til å hente vaskevann i.

På brakke 3, cabin 6 var vi 8 mann. men plassen var så liten at bare to om gangen fikk komme til å vaske. Og da alt var pussa, så var det bare å ta en ekstra strekk i ullteppet på halmmadrassen. «Storstormen» (Dentzer) i egen høge person skulde selv inspisere om alt var in Ordnung. Og tidspunktet kl. 11 nærmet seg. Tyskerne selv var litt nervøse så det ut for. Og humøret stod ikke særlig høgt hos fangene heller.

Da var det det hendte. Fra cabin 5 lyder plutselig herlig sang. Den trenger ut gjennom de tynne bordveggene og selve orda høres tydelig bortover den lange korridoren. Melodien er «Old Folks at Home» og orda er om Himmelen og Gud.

LES OGSÅ: Skatteflyktningens serenade

Lyttet i stillhet

Tross forbud står der snart tett med fanger bortover korridoren. Man lytter og alt er stille. En tysker kommer klampende på tunge støvler. Han brøler ut noe som: «Alle mann i cabinene!» De nærmeste flytter litt på seg og så står alle urørlig igjen. Og først da «Stormen» med følge er på trappene, er alle på et blunk inne på kabinene og sangen slutter.

Det var du Hans Adriansen, Tromsøya, som sang. Og hjertelig takk skal du ha. Den vakre og gripende sangen din var det eneste gudsord jeg hørte der de dagene. Og nettopp av den grunn vil minnet om denne stunden stå klart hele livet. Der var dissenter, sa man. Ja, du var da motig og uforferdet, en sann Herrens disippel. Og du var en mann som gikk i den Gode Hyrdes spor.

En fra kabin 6.»

LES OGSÅ: Mari overrasket og stilnet Tromsø

Pinsebevegelsen

«Old Folks at Home» ble skrevet 1851 av Stephen Foster (1826–1864) som har fått tilnavnet «amerikansk musikks far». I 1931 kom en norsk versjon med tittelen «Der hvor Swanees bølger vugger» spilt inn av Erling Krogh med orkester.

Thomas B. Barratt skrev en kristen tekst til melodien og kalte den «Snart gryr en lys og evig morgen». Vi må vel nesten anta at det var denne «dissenteren» Adriansen sang. Barratt var nemlig mannen som brakte pinsebevegelsen til Norge i 1906.

Den engelske originalversjonen er også er kjent under navnet «Swanee River». Foster tok seg nemlig en kunstnerisk frihet da han forenklet stavinga av Suwanee River i Florida slik at navnet bedre passet versefoten. Sangen er i dag Floridas «nasjonalsang».

LES OGSÅ: De første norgesvennenes comeback

DU KAN også få med deg alle Feedbacks Musikkminner.


iTromsø ønsker en åpen og saklig debatt. Vi fjerner fortløpende innlegg som er rasistiske, sjikanøse eller strider mot etikk eller lovverk. Vi oppfordrer alle til å være saklig og vise respekt for andres meninger, og forbeholder oss retten til å utestenge brukere som ikke overholder våre retningslinjer i kommentarfeltet.