La oss innse det, først som sist: Retrobølger kommer og går, og et eller annet sted på verden er det en som foregår akkurat nå. I 1989 fløt Krogtoft og Kjelsberg (1946–2016) på ei slik ei her i Nord-Norge.

Da turnerte nemlig de to musikerne med en såkalt «nostalgi-turne».

Arge konkurrenter

– Det er langt fra tilfeldig at det er nettopp Sverre jeg har med meg på denne turneen. På 60-tallet var jo Pussycats våre argeste konkurrenter, og da vi traff hverandre i Harstad for to år siden, endte vi opp med å gjøre en greie sammen. Vi syntes begge det var gøy, og dermed begynte vi å prate turné, sa de to til Stig Jakobsen, i dag redaktør for iTromsø, den 10. august 1989.

På repertoaret sto selvfølgelig «Graveyard Paradise», låten som i 2004 ble kåret til «Nord-Norges beste låt» Pussycats’ «Psst!» Psst» (1956) ble samtidig kåret til det beste nordnorske album i ei avstemning arrangert av Nordlys og NRK Nordaførr.

Langt framme i Nord-Norge

– For oss var Pussycats helt knall! Men jeg husker da vi skulle ta inn på et hotell i Stavanger. Da de hørte dialekten vår, var hotellet plutselig fullt. Jeg tror det kan ha en sammenheng med at Pussycats hadde vært der uka før, sa «Asa» til Nordlys i 2004.

Både 1-2-6 og Pussycats holdt til i Oslo på slutten av 60-tallet og sørget for å sette Nord-Norge på det musikalske verdenskartet.

– Vi som var unge på den tiden følte at Nord-Norge lå langt foran resten av landet når det gjaldt å følge med i det som skjedde i England og USA. Det tok jo vanligvis et halvt til ett år før LP-ene kom i butikkene her. Men vi klarte å holde oss informerte og skaffet dem til veie veldig tidlig gjennom en bror til sjøs. Likevel kan jeg ikke i dag gi noe fullgodt svar på hvorfor Nord-Norge markerte seg så sterkt innen rocken på den tiden, sa «Asa».

Skuffet

Krogtoft flyttet faktisk tilbake til Bodø (han er opprinnelig fra Bø i Vesterålen) for å bidra til det gryende nordnorske musikkmiljøet.

– I grunnen er jeg litt skuffet. Da jeg bodde i Oslo hørte jeg at det skjedde en del interessante ting her, så vi reiste oppover for å starte et studio. Vi tenkte også på å danne et plateselskap, en nordnorsk variant. Og i en periode kom det mye bra. Men så dabbet det liksom av. Jeg vet ikke hvorfor, sier Krogtoft som mente publisitetsmangel kunne spille inn.

La oss håpe og tro at nordnorsk rock og pop ikke har lagt sin glansperiode bak seg, men om nå så var: Man kan gjøre det verre enn Pussycats og 1-2-6.

LES ALLE Feedbacks musikkminner.