Danseband er en musikksjanger som er lett å forkaste og se bort fra, men samtidig skal man ikke ta lett på populariteten disse bandene nyter over, jeg hadde nær sagt, hele verden, men sjangeren er nok et nordisk fenomen. Og størst av dem alle er Vikingarna.
Vi skal tilbake til Langnes fredag den 13. september 1991. Da landet nemlig «Viking 1» (selvfølgelig hadde de en egen flyflåte) på rullebanen med sin verdifulle last: Vikingarna og deres frontfigur Christer Sjögren.
Det var nok da «Tromsø» stilte opp på rullebanen at sitatet i overskriften ble ytret.
Pornovrøvl fra Karlsøy
Skarphallen utsolgt
1991 var tredje året på rad at Vikingarna spilte på Dansegallaen i Skarphallen. Og de første gangene må ha vært spektakulære, for i 1991 ble Dansegallaen utsolgt ei uke før arrangementet. Og Tromsø må ha vært et viktig stopp for Vikingarna. Første gangen de spilte her i byen, måtte de faktisk takke nei til et tilbud om å spille i Gallivarre.
Dansefesten samlet folk fra hele Nord-Norge og først i køen var nok CP-rammede Karin Hansen, Lyngens største Vikingarna-fan.
Politianmeldt comeback
«Kramgoa låtar»
– Jeg har absolutt alt av musikk som Vikingarna har gitt ut Kramgoa låtar fra 1 til 18. Og så har jeg videokassetten, også. Hver dag spiller jeg et eller annet av dem. Jeg er en skikkelig Vikingarnafan. Ingen tvil om det, men skriv nå at jeg liker mye annen musikk, også. Slik at ikke folk tror jeg er aldeles ensporet, sa hun til «Tromsø» den 30. september 1990.
Året etterpå var hun nok også på plass sammen med de andre 3000 betalende gjestene og ventet tålmodig gjennom opptredener av blant andre Scandinavia og Rune Rudberg, på at Vikingarna skulle gå på scenen.
Fra Det glade vanvidd til Nordens Paris
Dånende damer
– Da strømmet damene til. Som tenåringsjenter kjempet de om den beste plassen foran Christer Sjögren [og] dånet nesten da idolet bøyde seg ned og tok på en utstrakt hånd, skriver «Tromsøs» journalist, Morgen Lillegård, den 16. september 1991.
Vikingarna var så store at markedet i Norden ble for lite. Derfor spilte de på 2000-tallet inn tre plater på tysk og slapp med det inn på det enorme tyske markedet.
Slike ideer var det nok deres manager, Jørgen Arnemar, som sto for. Fra 1965 til 1984 spilte han gitar og saksofon for Vikingarna, men har kanskje hatt større betydning for bandet som deres grå eminense. I 1991 sørget han for et overskudd på 39 millioner SEK til konsernet Vikingarna og alle dets underselskap. Kiss’ Gene Simmons hadde nok nikket anerkjennende.
LES ALLE Feedbacks musikkminner
.