Jeg er litt lei av å få høre «Alt var mye bedre før» – sånn i betydninga «gamle dager». Men det var jo ikke det. Sjansen er at det var mye verre før.

La oss, som et eksempel, se på hva som skulle til for å slå igjennom som nordnorsk musiker på 50-tallet.

Skal man slå igjennom, må man bli hørt. Og på 50-tallet var Norsk Rikskringkasting et av få steder man kunne høre ny musikk. Her i Tromsø eksisterte kanskje ikke de verste forholdene på grunn av NRKs lokalkontor og byens størrelse, men det var unntaket. Det var sannsynligvis derfor NRKs musikksjef Kristian Lange valgte Tromsø som base for sin «Nord-Norgesturné».

Saltfjellet stengt

– Vi burde nok ha kommet tidligere på året, i perioden mars-mai, men vi kjørte med opptakerbil og måtte vente til veien over Saltfjellet ble klar, sa Lange til «Tromsø» den 9. juli 1958.

Deretter gikk turen, som også skulle sondere hvilke behov som fantes ved de forskjellige distriktskontorene, ut i landsdelen.

– Dere arbeider jo under spesielle forhold her nord, særlig må man ta de veldige avstandene i betraktning. Miljøet betyr jo også uendelig mye i musikken, og det har vi et godt eksempel på i Sortland. Der har de et imponerende miljø som tydelig gjenspeiler seg i kvaliteten. Det er morsomt å komme til et slikt sted.

Cicerone

Lars Normann Sørensen, Langes lokalkjente indianerguide, eller «cicerone» som journalisten skriver, var ansatt i NRK i Vardø da kontoret i Oslo ba ham om å lage en sak fra Finnsnes.

Resultatet av Langes tur ble 60.000 meter nordnorsk musikk innspilt på lydbånd. Der håpte man å finne «noe i Nord-Norge som kunne egne seg for NRK».

– Og med «noe» tenker jeg på amatører av alle slag, både orkestre kor og solister, forklarte Lange.

På et tidspunkt spør journalisten om «ungdommen klager» over tilbudet på rikskringkastinga.

Rimelig at folk klager

– Ikke bare ungdommen. Det er forresten rimelig at folk klager. Hadde alle vært fornøyd måtte det være noe galt et sted. Enhver vil ha sitt og vi skal jo etter beste evne dekke alle behov [ ...] Men det er jo NRK som gir de norske ungdommer sjansen til å komme frem. Det er svært få som har råd til å debutere i Aulaen (Universitetet i Oslos velkjente festsal i Karl Johans gate, journ.anm.) Er de svært heldige kan de komme unna med et direkte utlegg på 1000 kroner (vel 15.000 kroner i 2017, journ.anm.), sa Lange.

Og sånn apropos «alle klager», avslutter Lange med en tendens han tydeligvis har tenkt lenge på:

– Hvis en utlending spiller i Aulaen for 500 mennesker, heter det at han hadde sin Norges-debut, selv om han har spilt for 1 million lyttere i kringkastingen. De regner liksom ikke med oss, avsluttet Lange og dro hjem til Marienlyst for å lytte til 60 km nordnorsk musikk.

I mellomtiden utviklet nordnorsk musikk seg, men en ting deler dagens artister med 1950-tallets: Problemet med å slå igjennom. Mens det på 50-tallet var geografiske og kulturelle avstander, sliter man i dag med å i det hele tatt bli hørt i dagens musikalske villnis.

LES ALLE Feedbacks musikkminner.