Mieskuoro Huutajat:

Oulos brølende menn

I 1993 besøkte det finske brølekoret Mieskuoro Huutajat i Tromsø på sin tredje europaturné. På settlista sto brølte versjoner av «Ja, vi elsker» og Margrethe Munthes "Nei, nei, gutt".
SKRIK! GRYNT! BRØL! Mieskuoro Huutajat har fått mange navn opp gjennom sin karriere. Det de nok er mest stolt over er «30 unge okser». Det de nok har vært nødt til å motvillig leve med er «finsk brølekor». Pressefoto

SKRIK! GRYNT! BRØL! Mieskuoro Huutajat har fått mange navn opp gjennom sin karriere. Det de nok er mest stolt over er «30 unge okser». Det de nok har vært nødt til å motvillig leve med er «finsk brølekor». Pressefoto

Hva er det med disse surrealistiske finnene?

– 30 alvorlige unge menn, pertentlig kledd i kledelige, om enn noe trange og korte, svarte dresser marsjerer inn i lokalet, stiller seg opp på tre rette rekker. Dirigenten bukker og hever taktstokken. Lokalet fylles av et brøl med lydnivå som fyller noen av de yngste tilhørerne med skrekk, skriver en tydelig imponert Helge Matland om det finske korets gratiskonsert på Borti Natta lørdag den 27. mars 1993.

Bortkastet tonesetting

Det ble nok en uvanlig musikalsk opplevelse for de fleste, da en konsert forventes å inneholde store deler musikk. Mannskoret skrikende menn synger ikke. Punktum. Navnet er selvforklarende. De skriker, grynter, brøler og av og til siterer de tekststykker. Gjerne fra finske nasjonalsanger, eller andres.

– I denne sammenheng er det for eksempel fullstendig uvedkommende at teksten de framførte er tonesatt av Jean Sibelius, kommenterer Matland.

SE VIDEO: Mieskuoro Huutajat - Kalinka (ekstern lenke)

LES OGSÅ: Da Tromsø ble "funkifisert"

Kultur-nasjonalistisk?

Koret er den finske kunstneren Petri Sirviös hjertebarn og ble etablert i 1987 i den finske byen Oulo. Ifølge Sirviö er koret en halv-stengt «gentleman’s club» som tar sikte på å parodiere det meste. Og da er intet hellig; verken USAs nasjonalsang, Kalevala eller Margrethe Munthes «Nei, nei, gutt».

SE VIDEO: Mieskuoro Huutajat - Starspangled Banner (ekstern lenke)

– Alvoret i de unge mennenes ansikt kan lett forklares ut fra det repertoaret de hadde valgt. Så helt enkelt var det ikke å få tak i hva de framførte. Tekstene var jo i hovedsak på finsk og noen melodier som kunne føre oss på rett spor var det ikke. Men vår finske hjemmelskvinne kunne fortelle at dette var de mest kultur-nasjonalistiske sangene hun kjente fra sitt hjemland.

LES OGSÅ: Politianmeldt comeback

Kultstatus

Siden oppstarten har dette noe utradisjonelle mannskoret opparbeidet seg kultstatus, naturlig nok særlig i hjemlandet, men kunne denne statusen overføres til Norge? Tydeligvis:

– Maken til sisu, kraft og styrke har jeg knapt opplevd siden Juha Mieto satte langrennsskiene fra seg i sjåen for godt. Det blodige alvoret ble så alvorlig at den eneste mulige reaksjonen var å flire, gi seg ende over i latter over et utrolig kor og den ideen som må ligge bak, avslutter Matland.

SE VIDEO: Mieskuoro Huutajat - Ode an die freude - pauseinnslag under verdensmesterskapet i luftgitar i 2014. Det ble arrangert i Oulo (ekstern lenke)

Det er kanskje ikke så vanskelig for et finsk brølekor å bli erklært profet i et land som allerede har omfavnet Leningrad Cowboys, brødrene Kaurismäki og finsk tv-teater?

LES ALLE Feedbacks musikkminner

Nysgjerrig på disse finske brølerne? Besøk deres hjemmeside.


iTromsø ønsker en åpen og saklig debatt. Vi fjerner fortløpende innlegg som er rasistiske, sjikanøse eller strider mot etikk eller lovverk. Vi oppfordrer alle til å være saklig og vise respekt for andres meninger, og forbeholder oss retten til å utestenge brukere som ikke overholder våre retningslinjer i kommentarfeltet.