Blood, Sweat & Tears har aldri vært i Tromsø før. Eller?

For oss er det ikke viktigst når jazzrockpionerene i BS&T var i Tromsø for første gang, men at de kommer tilbake. Rett skal likevel være rett.
OPPLAGT: Vår anmelder har lite å si på David Clayton-Thomas innsats på scenen. Han dro med seg publikum og stelte til allsang. Da anmelder vår anmelder publikum også: Publikum fikk synge med på gamle, velkjente sanger og sang bra». Foto: Helge Matland

OPPLAGT: Vår anmelder har lite å si på David Clayton-Thomas innsats på scenen. Han dro med seg publikum og stelte til allsang. Da anmelder vår anmelder publikum også: Publikum fikk synge med på gamle, velkjente sanger og sang bra». Foto: Helge Matland

Den 21. september i år utbrøt vi i gledesrus sammen med Nordlysfestivalen: «Nå kommer dette bandet for første gang til Tromsø». Det var selvfølgelig BS&T vi snakket om.

– Det er så gøy å endelig kunne gå ut med dette nå. Vi ønsket virkelig å få dem hit. Det er en utfordring å få band fra USA hit i januar og februar fordi de ofte ikke turnerer da, men nå har vi klart det. Litt på grunn av samarbeidet med Bodø Jazz Open, men jeg tror nok også nordlyset og omgivelsene her har spilt en rolle i at de sa ja, sa Line Fusdahl, festivalsjef for Nordlysfestivalen, til oss i forrige uke.

Dessverre hadde vi slått for tidlig på stortromma. Samme dag, sent på kvelden, tikket det inn en lavmælt e-post til redaksjonen:

- Vil bare opplyse om att B.S.T. spilte i Tromsø, storsalen på Kulturhuset 16.11.1992. Dette til orientering. Mvh, Kenth Wikbjer.

LES OGSÅ: "Bergensbølgen" skylte over Tromsø

For mange tromsøværinger er «Wikbjer» et synonym for «musikk». Etter mange år som konsertarrangør og med fast plass bak disken i Platebaren i Storgata og senere i Platebaren Feedback lenger sør i Storgata, er han en mann med en viss autoritet på området. At han i tillegg var arrangør for nevnte konsert burde definitivt gjøre ham kapabel til å uttale seg, også mot bedre vitende journalister.

Og det stemmer selvsagt det Wikbjer sier. Den 18. november 1992 rapporterer «Tromsøs» fremste kulturjournalistiske alibi, Helge Matland, fra konserten mandag 16. november.

– Det var en konsert med jevnt god kvalitet, med sine høydepunkter, men med partier der det hele ble litt kjedelig, konluderte Matland.

LES OGSÅ: Tromsø ble "funkifisert" av selveste Tower of Power

Bandet hadde da provosert vår anmelder ganske så kraftig ved å ikke gjennomføre en ordentlig lydsjekk som førte til et grøtete lydbilde på de første låtene. En merkelig beslutning når man tenker på at bandet inkluderte fire blåsere.

– Jeg har ikke den store sansen for at publikum blir neglisjert på den måten, forklarer Matland.

Da BS&T tidlligere det året spilte på Molde Jazzfestival, ble de kritisert for å mimre, noe som også skjedde i Tromsø. Få andre band kan imidlertid vise til en historie tilbake til 1967 og en slagerparade bestående av spor som «Spinning Wheel», «You’ve Made Me So Very Happy», «I Can’t Quit Her», «Hi-De-Ho» og «Lucretia MacEvil».

Og i januar kommer de tilbake til Tromsø igjen!

LES ALLE Feedbacks musikkminner.


iTromsø ønsker en åpen og saklig debatt. Vi fjerner fortløpende innlegg som er rasistiske, sjikanøse eller strider mot etikk eller lovverk. Vi oppfordrer alle til å være saklig og vise respekt for andres meninger, og forbeholder oss retten til å utestenge brukere som ikke overholder våre retningslinjer i kommentarfeltet.