Dream City til Rock mot Rus i 1990:

– Tromsø er for kaldt for garasjeband

– Nervøs? Nei, vi har spilt for et like stort publikum før. Om vi legger sammen alle som har vært på våre konserter opp gjennom årene.
LANGT HJEMMEFRA: Det er ganske tydelig å se hvor Ove Johansen (fra venstre), Ronny Rones, Terje Trollvik og Michael Ludvigsens åndelige hjem befant seg: På den andre siden av verden på Los Angeles’ Sunset strip ... Foto: Trine Trollvik

LANGT HJEMMEFRA: Det er ganske tydelig å se hvor Ove Johansen (fra venstre), Ronny Rones, Terje Trollvik og Michael Ludvigsens åndelige hjem befant seg: På den andre siden av verden på Los Angeles’ Sunset strip ... Foto: Trine Trollvik

Tromsø-bandet Dream City hadde i hvert fall selvironien i orden da de kom med uttalelsen over til «Tromsø» den 2. april 1990. Da var det forventede festivalpublikummet på 2000 personer bandets største publikum noensinne.

Rock’n’roll har under hele sin eksistens blitt anklaget for å forherlige rusmidler. «Rock Mot Rus» (RMR) har valgt en annen vei (selv om de naturlig nok har omfavnet både sene netter, tidlige morgener og til en viss grad utskeielser) og står fjellstøtt i det nordnorske musikklandskapet av den grunn. Selv om det ikke er alle som har reflektert så grundig over Andenes-festivalens grunntanke (selv om den kommer ganske godt fram av navnet) før de takket ja til en spillejobb der.

SE OGSÅ: Stor bildeserie fra siste års Rock Mot Rus

«En spillejobb er en spillejobb»

– Vi har tenkt mest på spillinga, men det er et bra tiltak å sette i gang et slikt rusfritt arrangement, sa Ove Johansen, Ronny Rones, Terje Trollvik og Michael Ludvigsen i Dream City til «Tromsø».

Dream City var nok ikke alene i denne mangelen på refleksjon. For en rocker er en spillejobb tross alt en spillejobb. Og en spillejobb ved RMR henger høyt her i nord. Ved å booke band med både visjoner og ambisjoner til festivaldelen samtidig som at unge band fra hele landsdelen får sjansen til å vise seg fram, og uten å løfte en moraliserende pekefinger, har RMR opparbeidet seg en uangripelig status.

LES OGSÅ: Da Iggy ble TUIL-fan

Varmet opp for deLillos

Men i 1990 var ikke Dream City på Andenes for å konkurrere. De skulle varme opp for deLillos og Jive Bunny. Hvordan fikk et ukjent Tromsø-band som spilte melodiøs tungrock, sikret seg en slik kremjobb?

– Det var ikke så vanskelig. Vi tok bare kontakt pr. telefon med en av arrangørene. De fikk høre et bånd vi hadde. De likte musikken vår. Dermed var jobben i havn.

Så enkelt og så vanskelig.

LES OGSÅ: Blood, Sweat & Tears har aldri vært i Tromsø før. Eller?

Comeback?

Dream City startet opprinnelig opp allerede i 1984 og spillejobben i 1990 var nesten som et comeback å regne, etter at medlemmene hadde prioritert andre band en stund.

Men nå var Dream City klar for «the big league». Eller kanskje ikke.

– Dream City øver i kjelleren hjemme hos en av oss. Vi er et skikkelig kjellerband. Det er for kaldt her i Tromsø til at vi kan være et garasjeband, avsluttet Terje Trollvik.

Til neste år feirer Rock Mot Rus 35 år og har allerede sikret seg Razika, Ondt Blod, It Might Get Loud og hiphop-duoen KUUK. Vi tjuvstarter feiringa og øverst i artikkelen kan du se flere bilder fra Rock Mot Rus opp gjennom årene. Og i skrivende stund er det 4 måneder, 26 dager, 6 timer og 34 minutter til RMR er i gang igjen!

LES ALLE Feedbacks musikkminner


iTromsø ønsker en åpen og saklig debatt. Vi fjerner fortløpende innlegg som er rasistiske, sjikanøse eller strider mot etikk eller lovverk. Vi oppfordrer alle til å være saklig og vise respekt for andres meninger, og forbeholder oss retten til å utestenge brukere som ikke overholder våre retningslinjer i kommentarfeltet.