Ruth Ann Reese (1921-1990):

«Sprengstoff» på scenen

Amerikanske Ruth Reese trollbandt publikum på Arbeideren i 1967 med sine refleksjoner over afroamerikanernes situasjon i USA. Det var politisk sprengstoff.
(Foto: JANNE MØLLER-HANSEN, VG)

Foto: JANNE MØLLER-HANSEN, VG

Hvis du aldri har hørt om Ruth Reese, er du ikke alene, men i Tromsø i oktober 1967, var hun et kjent navn. Da skulle hun nemlig opptre med et foredrag/ konsert om de «amerikanske negres musikkhistorie gjennom 350 år».

– Hun sang ikke bare med munnen, men man hadde inntrykk av at her lå både kropp og sjel bak, skriver «Tromsøs» R.K.G. den 11. oktober 1967.

LES OGSÅ: «Tromsøs første liveskive»?

«Sangtime i Arbeideren»

Og tromsøværingene var med på notene:

– Arbeiderforeningens sal lignet til slutt en sal der et eneste stort kor hadde sangtime.

Man blir som kjent ikke profet i eget hjemland og etter en tydeligvis begivenhetsløs musikalsk karriere i USA flyttet hun til Oslo i 1959. Norge hadde hun blitt kjent med under tidligere turneer og her ble hun angivelig den første svarte artisten i landet.

Hun markerte seg både musikalsk og politisk. Hennes foredragsturneer kombinert med sangnumre var et ledd i en bevisstgjøring som ikke alle satte like stor pris på. Som for eksempel den amerikanske ambassaden.

LES OGSÅ: Enka som omvendte kritikerene

Kald krig

– [Ambassaden] ble bekymret fordi Reese gjorde et sentralt poeng av de negative sidene ved amerikansk rasepolitikk. Blant annet kritiserte hun myndighetene i sørstatene og grupper som Ku Klux Klan uten å gjøre rede for de fremskritt som var blitt gjort på enkelte områder, skriver Lisa Davenport i boka «Jazz Diplomacy – promoting America in the Cold War Era».

For Reese ble politikk, musikk og kultur en udelelig enhet. Det sørget blant annet utallige skoleopptredener med afroamerikansk musikk og historie for. Da «Antirasistisk Senter» åpnet i 1983 var Reese med og hun var også medlem av «Kunstnere mot apartheid».

LES OGSÅ: Solgte ut Kulturhuset fire ganger

Ruth Reeses plass

Hun huskes også for sin store musikalske spennvidde fra klassisk, gospel, jazz, blues, kabaret, revy og kirkekonserter.

– Med rytmiske bevegelser og dyp følelse deklamerte hun innholdet fra de yndigste barnesanger og vuggeviser til vemodig gråt og klager, religiøse sanger og stykker som uttrykte nesten ekstatisk livsglede, skrev «Tromsø» i 1967.

Da Reese i 1990 ble utnevnt til æresmedlem i SOS Rasisme, falt hun om under takketalen og døde kun kort tid etterpå.

På Grünerløkka har Oslo kommune æret henne med «Ruth Reeses plass».

LES ALLE Feedbacks musikkminner.


iTromsø ønsker en åpen og saklig debatt. Vi fjerner fortløpende innlegg som er rasistiske, sjikanøse eller strider mot etikk eller lovverk. Vi oppfordrer alle til å være saklig og vise respekt for andres meninger, og forbeholder oss retten til å utestenge brukere som ikke overholder våre retningslinjer i kommentarfeltet.