Og slik blir det god film av. I 2006 hadde dokumentaren «Krigeren Grom» premiere på Tromsø internasjonale filmfestival.
Dokumentaren tar for seg både den dramatiske krigshistorien hvor (spoiler alert:) «Grom» til slutt eksploderer midtskips etter et tysk flyangrep og går ned i Ofotfjorden og (nok en spoiler alert:) bandet Groms plass sin innsats for å få reparert og satt opp igjen minnesmerket fra 1979 som ble plassert på lager da den falt ned i 2000.
Nordnorsk Visegruppe fikk ishavsskipper til å gråte
Øvde på Groms plass
«Grom» gjorde en slik innsats mot de tyske styrkene at narvikingene kalte opp en plass i byen etter skipet, og man må vel nesten gå ut fra at bandet Groms plass har kalt seg opp etter plassen.
– Da vi begynte å spille øvde vi på Groms plass og da vi begynte å forstå at musikken faktisk kunne bli til noe, innså vi at vi trengte et bandnavn. Det er ikke lett å finne et bandnavn, men da vi satt og spekulerte falt blikket mitt ut vinduet og rett på statuen, sier Knut Erik Haugen til Feedback.
«Sprengstoff» på scenen
Vanskelig å definere
Til tross for at de har gitt ut fem plater er Groms plass (bandet, ikke plassen) en nordnorsk liten hemmelighet bestående av musikerne Knut Erik Haugen (gitar, vokal), Øystein Gravrok (mandolin, tverrfløyte, banjo, saxofon, vokal), Rolf Andreas Markussen (gitar, vokal), Ørjan Pleym (kontrabass, dobro, vokal) og Bjørn Fredrik Framnes (torader, trekkspill, munnspill, vokal). Sjangermessig sliter de litt og pendler mellom «vindskeiv» country, «regntung» blues, «loslitt nattmusikk» og «tornedalske salmer». Alt fremført akustisk, selvfølgelig, og med flerstemt sang. Hva kaller bandet selv musikken sin?
Kjent i Polen
– Det er et spørsmål vi alltid sliter med. Vi har vel ingen klar sjanger, men ligger mellom roots og folk inspirert av amerikansk musikk som country. Men vi kan vel ikke kalles ren visemusikk, forklarer Haugen.
– Likevel spilte dere på Viseklubben Spelt da dere feiret tiårsjubileum?– Det gjorde vi, men grunnen til at vi har blitt tilgodesett med en spillejobb på Spelt, kommer nok av at vi skriver på nordnorsk. Vi setter stor pris på invitasjoner fra Spelt, sier Haugen.
Men selv om bandet er relativt ukjent til og med i Nord-Norge, er de godt kjent i Polen på grunn av bandets innsats for å hedre de 59 polske marinegastene som omkom i mai 1940. Det har ført til spillejobber på Krakows internasjonale Shantyfestival og til Narviks vennskapsby Novy Sach hvor mange av gastene kom fra. Og bandet med de nordnorske tekstene har da også fått spalteplass i polske aviser når de har sluppet ut plater.
LES ALLE Feedbacks musikkminner