Det er tydelig at Willy De Ville, Mink De Villes frontfigur, ikke har det godt på scenen. Til tross for god lyd og god stemning er det noe som ikke stemmer. Før turnébussens ankomst til Tromsø tidligere på dagen, hadde man allerede meldt behovet for en lege. Willy De Ville måtte kanskje avlyse konserten.

Høflig konsert

– Jeg ville ha gjort så mye mer, men å jobbe på scenen føltes som å springe med en brukket fot, sa Willy De Ville til bladet «Tromsø» etter konserten.

Basert på «Tromsøs» omtale den 8. juni 1983 kan vi konkludere med at dette var en høflig affære. Publikum var «rolige og rimelig disiplinerte», mens stemningen var «rolig og bra, uten direkte å stå i taket». Likevel mente vår journalist, Truls Meland, at ingen forlot Tromsøhallen den kvelden, uten å ha fått valuta for billettpengene. Selv ble han tydeligvis invitert med på hotellet.

Gamle vampyrer

Der kom det fram at De Ville selv slet med en influensa som nektet å gi slipp, et bristet ribben, en utslått gulltann i overkjeven og det som kalles «tilpasningsproblemer» som illustreres best av hans managers kommentar.

– Jeg vet ikke om det er fordømt midnatt eller høylys dag. Hvorfor er alle kafeene stengt når jeg vil ha frokost?

Mink De Ville ville ikke ha frokost. Han trakk frakken tettere rundt seg og hutret videre på sofaen sammen med kona, Toots.

– Her sitter vi og ser ut som to gamle vampyrer. Det blir vel sikkert et fint bilde. Skjønt, vampyrer kan vel ikke klare seg så langt nord?

Willys band

Mink De Ville eksisterte mellom 1974 og 1986 og var Willy De Villes band. Til tross for sitt opphav i California assosieres bandet tettest med punken på grunn av sin tilknytning til nattklubben CBGB i New York. Mink De Villes musikalske univers var imidlertid aldri så innskrenket. De blandet klassisk rock med like deler soul, og rhythm'n'blues med et hint av latinamerikanske rytmer og zydeco. Så da Willy De Ville, en soulsanger av den gamle skole, ble spurt om punkmiljøet avfeide han det fullstendig:

– Enhver kunststudent som kan spille ustemt får platekontrakt nå for tiden.

Etter Norges-turneen i 1983 spilte Mink De Ville inn skiva «Where Angels Fear to Tread», mens arrangørene av Tromsø-konserten gikk med et underskudd på vel 25.000 kroner.

– En turne som dette (les: «ute i bushen», journ.anm.) er akkurat som å spille høy poker med ei dårlig hand. Par i toere, var Mink De Villes kommentar til den problematikken.

VAMPYRER: - Her sitter vi som to gamle vampyrer, sa Toots og Willy De Ville fra sofaen på sitt rom på SAS-hotellet.
ARRANGØR: Willy De Ville med den lokale arrangøren Kenth Wikbjer.
CROONER: Ifølge produsentlegenden Jack Nitzsche er Willy De Ville den beste vokalisten han har jobbet med.
MØRKEROMSMAGI: Jeg falt litt for dette bildet av Willy De Ville hvor fotograf Leif Arne Danielsen har lekt seg i mørkerommet.