Thee Mono Sapiens, Mount Washington, Box of Mothers, Turdus Musicus, Kamikaze a Go Go og Fevrier. Dette er et lite utdrag av bandene de fire medlemmene i Iran Mayen spiller, og tidligere har spilt, i.
Neste torsdag spiller gruppa sin debutkonsert – i Bryggeri 13s nye lokaler i Tromsø sentrum.
– Vi spilte en konsert for spesielt inviterte på øvingslokalet i mai, men det var mest for å sette seg en deadline for å ferdigstille låter. Vi fikk så mye positiv respons på å trekke folk ut av de vanlige konsertlokalene, at jeg kontaktet Christian i Bryggeri 13 – som var veldig positiv til ideen, sier bandets gitarist Johan Grønvik.
Lager musikkfest med 52 gratiskonserter på åtte ulike scener i byen
Film til alle låtene
Iran Mayen hadde sin første øving januar 2015, men dannelsen av «supergruppa» er ikke synonymt med deres andre bandprosjekters død.
– Vi startet bandet for å ha noen å spille regelmessig sammen med her i Tromsø. Dette bandet er musikalsk sett ganske langt på sida av våre andre prosjekter, sier gitaristen, som selv bruker sjangeren postrock, og avslører en felles interesse for det skotske kultbandet Mogwai innad i gruppa.
– Kan man kalle musikken «vakker støy»?
– Ja, gjerne det. Det er i alle fall musikk som vi savner her i Norge – med fare for å høres litt selvhøytidelig ut.
Grønvik mener at fraværet av en vokalist og frontfigur gjør ting både enklere og vanskeligere for bandet.
– Vi slipper å skrive tekster, og mene så fryktelig mye, hehe. I stedet for å ha en frontfigur har vi laget filmer til alle låtene, som vises mens vi spiller. Folk drar jo på konsert for å se bandet, og derfor har vi ordnet et audiovisuelt opplegg.
Venstreradikal terror
– Hva er historien bak bandnavnet? Er dere spesielt opptatte av Iron Maiden og geografi?
– Det har i alle fall med begge deler å gjøre, haha! Som bonus høres Iran Mayen ut som en kvinnelig leder i en venstreradikal terrorgruppe fra 70-tallet.
– Dere har en visuell profil som spiller mye på fisk, fangst og nordnorsk natur. Hva er greia med det?
– Ja, det er en viss nordnorsk- eller kanskje barents-romantikk oppi det hele. Det finnes utrolig mye bra bildemateriale, radiointervjuer og ikke minst filmklipp, som vi bruker til å fylle tomrommet etter en frontfigur.