TROMSØ/OSLO: Etter å ha vært heidundrende populære gjennom hele 90-tallet trodde de fleste at man hadde sett det siste fra gjengen bak «Metropolis» og «Slaver av solen». Derimot slo de knallhardt tilbake med en gjenforening i 2006, hvor de blant annet gjestet Buktafestivalen.

– Det er den dårligste konserten vi har gjort siden gjenforeningen, sier frontmann Alex Møklebust til iTromsø

Måtte rette opp

For to år siden fikk de sjansen igjen i Tromsø, hvor de gjestet nye Driv.

– Det klødde ekstra i fingrene for å rette opp i det. Vi ville virkelig tilbake til Tromsø, og det ble en kjempefin kveld hvor vi blant annet fikk tatt masse bilder til bildeboka til Bjørn Opsahl, sier Møklebust.

LES OGSÅ: Joddski tar igjen for tapt tid

Sist helg åpnet Seigmen høstens klubbturné med konsert i Stavanger. Etter Tromsø venter Bodø, Trondheim, Hamar, Oslo, Bergen og Ålesund.

– Konserten ble nok litt i lengste laget. I Tromsø blir det en god blanding av både nytt og gammelt.

LES OGSÅ: Nå sikter de mot Veronica Maggio-samarbeid

Blandet publikum

Møklebust erindrer Seigmens første konsert helt tilbake til 1993, og så vidt han kan huske har de aldri spilt på samme sted i Ishavsbyen to ganger. Nå på torsdag blir den rekka derimot brutt når de gjester Driv for andre gang på to år.

Selv om bandet går for å være et «kultband» fra 90-tallet, observerer bandet at det ikke bare en gjengangere på konsertene deres.

– Det er selvfølgelig en høyere snittalder enn det var på 90-tallet, men vi ser overraskende mange nye som kommer til. Fra gammelt av ser vi at «seigmenpublikumet» er alle typer mennesker. Etter avskjedskonserten i 1999 opplevde vi at både folk med lateks og folk med stresskoffert kom på etterpåfesten vår, og akkurat det virker ikke som om det har forandret seg.

Og Seigmen virker ikke som de har tenkt å gi seg så lenge de har noe å komme med, som publikum liker. 2015 ble et godt år for bandet med ny plate og en rekke konserter over hele landet.

– Vi håper bare at vi innser at det er på tide å stoppe før publikum gjør det. Så lenge vi føler at vi har noe å komme med, så gjør vi det vi alltid har gjort.