Det er både fordeler og bakdeler ved et slikt valg. Musikken vil gjerne være kjent og kjær for publikum og letter å ta imot. Men samtidig gir det også en viss fallhøyde for vi har sammenligningsgrunnlag. Orkesteret er nødt til å levere for å leve opp til forventningene vi har fra tidligere og gode framførelser av denne musikken.
Organisk tolkning
Det åpner svært bra. Orkesteret under ledelse av den dansk-nederlandske dirigenten Christian Kluxen, gir oss en usedvanlig dynamisk og organisk tolkning av det fantastiske verket «Bolero». Fantastisk fordi det på en usedvanlig måte skaper så mye liv av noe så enkelt.
Hele «Bolero» bygger på ett eneste tema som gjentas 18 ganger uten rytmiske eller melodiske endringer. Men gjennom Ravels strålende orkestrering vokser og vokser det gjennom 15 minutters framføring, fra det helt enkle med bare fløyte og skarptromme til de store høyder hvor et fulltallig orkester gir alt det har å by på.
Mussorgskij og Ravel
Konsertens andre verk, «Bilder fra en utstilling», er signert den russiske komponisten Modest Mussorgskij, men Maurice Ravel skal ha sin del av æra for det vi fikk høre i denne konserten. Mussorgskij skrev det som en klaversuite i 1874, men siden er det flere komponister som har arrangert det for orkester, og det NOSO presenterte i denne kvelden er et resultat av Ravels fantastiske evner til å male bilder med et helt orkester som palett.
Mussorgskij skrev verket inspirert av ei utstilling til minne om sin gode venn, maleren Victor Hartmann. Han lar oss gjennom verkets velkjente åpningstema, som stadig vender tilbake i ulike variasjoner bli kjent med en maler som har en distinkt stil, men som i de 10 bildene som presenteres viser ulikt innhold, karakter og stemning.
Noen ganger er det lyst og lett. Det kan være fyldig og dramatisk.
Vi får detaljer som Ravel i orkestreringa av verket lar hvile på enkeltinstrumenter eller -grupper. Og i musikken finnes det også større åpne flater eller landskap som detaljene kan hvile på.
Og NOSO gjør det presist og velspilt.