Det nasjonale museet for populærmusikk, Rockheim i Trondheim, har nå åpnet utstillingen «Ei vise er så mangt». Utstillingen, som skal stå på Rockheim til februar 2018, tar for seg norsk visesang – med spesielt fokus på visebølgen på 60- og 70-tallet som skylte over landet.
Mange nordnorske visesangere fra denne perioden er representerte, og i arbeidet med utstillingen har museet vært i Tromsø for å intervjue Ragnar Olsen, Ola Graff, Jan Arvid Johansen og Tove Haugerudbråten – som alle kommer til orde i utstillingen.
Les også: Nominert til Rockheims Hall of Fame
– Ikke vanlig å synge på dialekt
Tove Haugerudbråten er mangeårig leder og styremedlem i Nordnorsk Viseforum. Hun har vært en del av visemiljøet i nord, også som sanger og skribent, siden hun flyttet nordover for å jobbe som lærer i Hammerfest i 1971.
Haugerudbråten var til stede på åpningen i Trondheim. Hun er klar på at bølgen av nordnorske visesangere på 70-tallet hadde stor kulturell betydning.
– Før disse sangerne dukket opp, var det absolutt ikke vanlig å synge på sin egen dialekt, påpeker Haugerudbråten.
Les også: Pussycats hylles med utstilling
– En nordnorsk kulturoppblomstring
Nordnorsk Visegruppe fra Tromsø dras fram som spesielt viktige, av Haugerudbråten.
– Jeg så dem opptre for første gang i 1975, med Ola Graff i spissen. De spilte moderne viser, men tok også tak i gamle viser, og det ble gjort en stor innsats med å samle inn disse.
Haugerudbråten kaller denne perioden på 70-tallet «en nordnorsk kulturoppblomstring».
– Her i Tromsø kom Hålogaland Teater, og universitetet med musikkonservatoriet på denne tiden. Nordnorsk Magasin kom på denne tiden, og Nordnorsk Kulturråd opprettet også Nordnorsk Musikkråd.
–Flaut å kalle seg visesanger i dag
Ett av målene med «Ei vise er så mangt», er ifølge Rockheim å fremheve visesjangerens betydning for norsk populærmusikk. Visesangerne har blitt flere i senere år, etter å ha vært så sjeldent i søkelyset, at sjangeren faktisk ble droppet fra Spellemannprisen på 90-tallet.
Rockheims prosjektleder Terje Nilsen er klar i sitt syn.
– Noen synes det er litt flaut å kalle seg visesanger i dag, og i platebransjen er begrepet nesten vasket bort. Men en ting er i alle fall sikkert: Vi har mye å takke visa for, og ikke minst de artistene som banet vei for sjangeren på 60- og 70-tallet. Visa har vært med på å forme den norske populærmusikken og var blant årsakene til at mange på 70-tallet oppdaget at det faktisk var mulig å synge på norsk – ikke minst på dialekt, sier Nilsen.