Navn, alder: Erlend Julian Jensen, 27 1/2 år [Dette burde ha blitt sjekket før publisering. - Journ. anm.].Band: Erlend Julian og SinnermanAktuell med: Tre singler med Erlend Julian, tilgjengelig i alle strømmetjenester. Sinnerman har også to singler tilgjengelig i alle strømmetjenester. Sjekk ut alt!Gig-aktuell: Spiller på Bastard lørdag 17.februar. Varmer opp for The Secret Sound of Dreamwalkers.

– Kan du beskrive hvilken musikk du spiller?– Som Erlend Julian spiller jeg misantropisk gubbesutring med kassegitar, men med en eller to durakkorder innimellom bare for å plage og forvirre meg selv. Av og til med banjo, og ofte med munnspill attåt. I Sinnerman spiller jeg grisete garasjerock på bass.

– Du får en pistol mot tinningen, og må synge karaoke foran et fullsatt Alfheim stadion. Hvilken låt velger du å tolke?– Fantasiløst og utaktisk av overgriperne å la meg få velge låt når pistolen først er ved tinningen, må jeg si. «Vind ifra Nord» tør jeg ikke å røre, av dyp respekt for hedersmannen Sverre Kjelsberg, så da må det bli «Andøya Andøya Andøya e mi øy» av Geir Laupstad. Litt for å stadfeste min nordnorske identitet og patriotisme, men også for støtte opp og sette lys på den politiske kampen som føres angående nedleggelsen av flystasjonen på hjemplassen. Dessuten er det en dritbra låt.

– Hva er din verste opplevelse på scenen eller turne?– Har stort sett bare gode minner fra scena og på veien, så den er vrien. Men kanskje det må bli den gangen Taliban Airways spilte support for WE på Verkstedet i Tromsø i 2008 (tror jeg). Var sur og vanskelig å ha med å gjøre hele dagen. Følte gigen gikk til helvete også. Det viste seg at den unektelige grunnen var at boksershortsen min var snudd bak frem og på «vranga» hele dagen. DET går jo ikke. Det er jo noe alle skjønner. I retrospekt veldig synd, for jeg verdsatte WE veldig høyt og de var skikkelig kule og hyggelige mot oss. For dem er jeg sikkert «han surpeisen som sang i Taliban Airways», hvis de i det hele tatt husker gigen da.

– Ellers hater jeg intenst å måtte avlyse konserter. Har skjedd én eneste gang, da jeg måtte kaste inn håndkleet før Senjafestivalen i 2014 på grunn av en brutal manneinfluensa. Har fortsatt dårlig samvittighet for den.

– Du bookes av Den Norske Opera, og får sette opp hva du vil på den såkalte rideren. Hva krever du at arrangøren skal stille med?– Har aldri vært kravstor av meg, verken i musikkbransjen eller i livet generelt. Førte opp tørka reinkjøtt på rideren på Midnattsrocken for mange herrens år siden, bare på kødd. Veldig kult at vi faktisk fikk det. Setter pris på god mat, og noen øl. Men siden dette nå er på Operaen, og jeg får velge fritt, så vil jeg ha en hel tørrfesk helt for meg selv. Ikke for å plage fiffen og de finkulturelle (selv om det også er en bonus). Simpelthen fordi det er jævla godt.

– Nevn et band eller en artist du rådigger, som folk flest neppe ville trodd om deg.– Aner ikke hva folk tror om meg, og har alltid hatt alle korta på bordet når det gjelder hva jeg liker, så har ikke snøring her. The Beatles er best, og Elvis er kongen. Men akkurat nå liker jeg de nye «hemmelige» skivene til Daniel Romano veldig godt, spesielt «Human Touch». Liker egentlig alt han gjør. Synes også danskene i De Forbandede er fantastiske. Man trenger overhode ikke narkotika når man har sånne band.

– Hva er det verste stedet du kunne blitt booka til?– Sannsynligvis et juleball eller noe sånt for tenåringsbloggere. Anser meg selv som relativt tilpasningsdyktig og fleksibel, men det hadde nok blitt kulturkrasj for å være ærlig.

– Hvis du skulle gjort et sjangerbytte – hvilken musikk skulle du laga da?– Har jo i og for seg nettopp gjort det, fra tungrock til lavmælt folk/country. Men jeg savner jo av og til å dundre løs med tunge og seige riff, høyt som faen, så kanskje jeg må tilbake dit en dag. Noe med gitar i hvert fall.

– Hvilken tromsøartist/band tror du kommer til å bli størst?– Jeg har noen elever i niende og tiende klasse på Kvaløysletta både i musikk og i valgfaget sal og scene som er veldig kule, og MYE bedre til å spille enn vi var på den alderen. Har trua på dem.

– Når så du sist ditt eget blod?– Stort sett hver dag. Klorer ofte meg selv til blods på nevene i ren rastløshet. Blir sabla tørr på knokene når det er kaldt, og sprekker gjerne så blodet renner. Er en notorisk kløer på sår også, så blod er no big deal her i gården. Blod på knyttnevene er tøft. Reign in blood!