Navn, alder: Hanne-Sofie A. Frantzen, 41Band: Jardar Johansen, Via Galante, diverse soloprosjekterAktuell med: Nordlyskonserter i Ishavskatedralen

– Kan du beskrive hvilken musikk du spiller?– Jeg er vel det man kaller en cross over-musiker. Jeg gjør mye jeg ikke kan, for å si det sånn! Har klassisk bakgrunn og utdanning som barokkfløytist og kordirigent, men har de siste årene spilt både folketoner, julemusikk, viser, gospel, pop, filmmusikk fra 80-tallet osv. Har også spilt en del i band, nå sist på juleturne med Jardar Johansen. I tillegg til vanlig tverrfløyte og barokkfløyte spiller jeg også på diverse andre fløyter som seljefløyter, blokkfløyter og irske tinnfløyter.

– Liker å lære nye ting! For tida driver jeg og videreutdanner meg innen rytmisk vokal på musikkonservatoriet, hvor Marit Sandvik og Lillian Jensen lærer meg å synge jazz-standardlåter, blues og latin osv. Som sanger føler jeg meg nok aller mest hjemme i visepopsjangeren.

– Du får en pistol mot tinningen, og må synge karaoke foran et fullsatt Alfheim stadion. Hvilken låt velger du å tolke?– Seriøst, hvis jeg fikk sjansen til å synge for så masse folk på en gang, måtte det bli denne perlen av en låt med et svært relevant og viktig budskap, som alle burde høre: «Et lite hus i ei blomstereng» av Jan Arvid Johansen og Helge Stangnes. Den er innspilt med Boknakaran og Julie på plata «Kortreist musikk». Anbefales!

– Hva er din verste opplevelse på scenen eller turne?– Var som sagt nylig på turne med Jardar og band, og på et av stedene i USA spilte vi i et skikkelig gammelt kråkeslott av en ombygd kino. Vi fikk vite at de var plaget med flaggermus i bygget. Det var ganske mildt for årstida, og flaggermusene som vanligvis ligger i dvale sist i november, hadde begynt å røre på seg. Vi ble advart om at hvis man blir bitt, så må man gjennom full rabies-kur!

– Under konserten så kunne vi tydelig høre krafse- og pipelyder i taket og i veggene bak oss, det var skikkelig skummelt. Etter konserten kom en flaggermus flyvende gjennom bakrommet, og flakset mange runder like over hodene på oss, men bestemte seg heldigvis for ikke å gå til angrep. Vi slapp unna med skrekken. Dette blir det selvfølgelig film av: «Die Hard in Viroqua, WI - the bat incident».

– Ubekreftede rykter sier at kapellmester Håvard Hotvedt i Pingvinrevyen skal spille rollen som seg selv sammen med selveste Bruce Willis som skal gjøre comeback som en aldrende John McClane, som har tatt jobb som vaktmester på bygda.

– Du bookes av Den Norske Opera, og får sette opp hva du vil på den såkalte rideren. Hva krever du at arrangøren skal stille med?– Bacalao fra Kaikanten, topp turnemat! Blir fort så mye kjip lettvintmat på turne. Og kaffe - med melk!

– Nevn et band eller en artist du rådigger, som folk flest neppe ville trodd om deg.– Har alltid vært særs svak for Alice Cooper, i tillegg til at jeg har en greie med tysk pop og rock. Digger Wir Sind Helden, kanonbra band. Og ikke minst Herbert Grönemeyer, Tysklands svar på Bruce Springsteen, som fyller gedigne stadionkonserter i de tysktalende landene, men som vi her til lands slett ikke har hørt om. Visste du at Herbert Grönemeyer er den eneste tyskspråklige artisten som i sin tid var med i MTV Unplugged?

– Hva er det verste stedet du kunne blitt booka til?– Et veldig vanskelig spørsmål! Som evig optimist har jeg ikke fantasi til å finne et godt svar på det. Kanskje hvis jeg ble bedt om å spille på et arrangement for et politisk parti som ligger veldig langt unna mitt eget ståsted?

– Hvis du skulle gjort et sjangerbytte – hvilken musikk skulle du laga da?– Det måtte være sånn grusomt enerverende panfløytemusikk som de spiller på spa. Har aldri prøvd meg på panfløyte. Det må kunne læres!

– Hvilken tromsøartist/band tror du kommer til å bli størst?– Helt klart: Jardar.

– Når så du sist ditt eget blod?– Et pussig spørsmål for oss kvinnelige intervjuobjekter - men la meg vri det slik: jeg har vært blodgiver i mange år og skal snart tilbake i blodbanken på Nerstranda og gi blod igjen. Blod kan ikke skapes kunstig, det er kun vi folk som kan lage det for hverandre. Kunne du tenke deg å være ekte superhelt og redde mange liv, så burde du vurdere om du kan bli blodgiver. Det trengs flere!