I april kom familien Lunde Zachariassen hjem fra en syv uker lang tur fra Pasvik, via Kautokeino, Indre Troms og til slutt Altevatn. Hele familien byttet mellom å sove i telt, koier og hytter, i det som viste seg å være syv kalde uker.

– I 40 av 49 dager var det minimum sterk vind og vi sov mindre i telt enn vi hadde tenkt. I Kilpis-området var det 36 minusgrader om natten, så det har vært kaldt, men det har likevel ikke gjort noe for turen, sier Åse Lunde Zachariassen.

Ingen iPad

Familien som består av mamma Åse, pappa Ketil og barna Aslak (5), Tuva (8) og Sigri (10) har klart seg veldig bra, ifølge Åse Lunde Zachariassen.

– Det var utrolig flott. Det ga oss så mye mersmak at vi nesten begynte å planlegge neste tur med en gang vi kom hjem. Men syv uker er nesten litt lite. Når man først har vært på fjellet i ei uke er man i en slik modus at man bare er på tur, så det spiller nesten ingen rolle om man er på tur i tre, syv eller flere uker. Vi følte at vi kunne vært mye lenger, og barna gruet seg til at det skulle være over, sier Zachariassen

For på tross av at både TV, PC og iPad ble liggende igjen hjemme, opplevde ikke Zachariassen at verken de eller barna savnet noe på turen.

– Til hverdags får vi alltid mange spørsmål om iPaden fra barna, men de savnet ikke de materielle tingene underveis. Det var mer på slutten da hjernen begynte å forberede seg til det daglige livet at savnet etter venner begynte å melde seg.

Naturskole

Zachariassen, som selv er lærer, underviste barna underveis. Det gikk ifølge henne veldig greit.

– Vi hadde først og fremst fokus på matte og engelsk. Jeg lagde oppgaver til Sigri, mens Tuva hadde med seg noen sider fra matteboken sin. Engelsken fikk de virkelig brynet seg på ettersom vi møtte en del utlendinger på veien, sier hun.

I tillegg lagde de to døtrene logg underveis og leste masse bøker.

– Nå har de hatt fremlegg på skolen og fortalt om reisen.

Meningen med livet

Ifølge Zachariassen opplevde familien heller ingen store utfordringer på turen.

– Til tross for det dårlige været lå vi aldri værfast. Men det var lange etapper, den lengste var på 33 kilometer. Daglig gikk vi to mil, så dette er nok ikke noe for dem som har barn og ikke liker å gå lange turer, uansett vær.

Men det som ble satt størst pris på var at familien fikk være sammen.

– Det aller beste var at hele familien fikk være sammen. Når man tar bort alle de tingene som er her i byen, så er det nok å bare være i lag. Og barna hadde kjempestor glede av hverandre, forteller hun.

Ifølge Zachariassen sitter hele familien nå igjen med en følelse av at det å være på tur er selve meningen med livet.

– Det er litt kjipt å komme hjem og innse at det å ikke gjøre noe som helst er meningen med alt, legger hun til.

PUST I BAKKEN: Her ser vi pappa Ketil Lunde Zacariassen sammen med barna Sigri (10), Aslak (5) og Tuva (8).Foto: Åse Lunde Zachariassen
UVÆR: Familien opplevde mye dårlig vær. Her er det uvær ved Store Rosta. Foto: Åse Lunde Zachariassen
UT PÅ TUR: Her ser vi Sigri, Ketil og Aslag Lunde Zachariassen. FOTO: Åse Ludne Zachariassen.