– Omkring henne samlet seg de oversette, forskremte, tilbaketrukne vakte blant statskirkens kvinner. [ ...] Og som hun sto der, fylt av Kristi ånd og forklaret etter hans bilde, yndig i sin stille ferd, ydmyg i sin høye stilling, så var hun uimotsigelig den kristelige personlighet der var kommet lengst fram på helliggjørelsens vei, skriver biskop og kirkehistoriker Anton Christian Bang (1840–1913) om Henriette Gislesen.
Verdig oppdragelse
Hun ble født i Bergen og var datter av amtmann og generalkrigskommissær Nils Andreas Vibe (1759–1814) og Margery Kierulff (1775–1852). Hun vokste imidlertid opp i Christiania og etter at hennes far døde da hun var bare fem år gammel, vokste hun opp hos familievennen general Benoni Aubert. Der fikk hun en «oppdragelse verdig en ung kvinne av tidens borgerskap.»
Etter at hennes første mann døde i en alder av 29 år, opplevde hun en livskrise som førte til at hun ble dypt personlig kristen.
Denne prosessen skildrer hun i en bok som først kom ut etter hennes død.
Les flere bybilder her!
Oppbyggelig forfatter
Men forfatteren i henne hadde våknet og fram til sin død skrev hun flere oppbyggelige skrifter, deriblant hennes mest kjente verk, «En Moders veiledende Ord til sin Datter» som kom i flere opplag og ble oversatt til engelsk, dansk og tysk.
Hennes forfatterskap vitner om en «begavet, klok, kunnskapsrik og samtidsorientert kvinne». Rundt 1850 stiftet hun en misjonskvinneforening på Eiker hvor hun bodde som enke og hun fikk stor betydning for misjonsgjerningen i Norge.
Les bybildet: Derfor brukte rektoren en hel sommer på å fotografere bebyggelsen i byen
Sørgekledd
I Tromsø havnet hun sammen med sin nye ektemann, biskop Knut Gislesen, midt i en opprivende strid mellom statskirkens tilhengere og byens første frikirkelige, de såkalte «dissidentene». Henriette var imidlertid en klok kvinne som forsøkte å forsone partene. Det gjorde at hun ble så høyt aktet at da hun etter kort tids sykeleie døde 10. mai 1859, fant man folk gråtende åpenlyst på gaten i sorg.
– Hele byen gikk sørgekledd i åtte dager, skriver Ytreberg i sin byhistorie.
Ett lite år etter døde også hennes mann. Biskopen var på dette tidspunkt utslitt av de «fysiske og sjelelige påkjenninger» etter den opprivende striden og falt sammen etter en tordnende fastelavnspreken i 1860. Knud Gislesen døde 20. mai 1860 og ble gravlagt ved siden av sin kone.
Kilder: N.A. Ytreberg, Kristin Norseth i Norsk biografisk leksikon.
