Av Bodil Ridderseth Larsen

Den senere tid har flere sentrale lokalpolitikere fra Arbeiderpartiet kritisert det borgerlige byrådet i ethvert medium som har vært villig til å trykke deres påstander, så vel som i sosiale medier. Kritikken har i all hovedsak dreid seg om byrådets etablering av midlertidige korttidsplasser for utskrivningsklare pasienter fra UNN.

Som engasjert lokalpolitiker blir jeg forbløffet over hvor høyt Arbeiderpartiet våger å gå på banen i denne saken, og jeg setter spørsmålstegn ved hvorvidt Kristin Røymo, Brage Larsen Sollund og Sidsel Haldorsen lider av dårlig hukommelse eller om de er så arrogante at de tror at Tromsøs befolkning har glemt hvordan det sto til da nettopp Arbeiderpartiet, i 12 år sammenhengende, styrte denne kommunen?

Dersom det er tilfelle at det er hukommelsen som svikter, så ønsker jeg å minne de ovennevnte kommunestyrerepresentantene om at Arbeiderpartiet ikke økte antall sykehjemsplasser på de 12 årene de selv satt bak rattet.

De sørget riktignok for å bygge Sør-Tromsøya sykehjem i 2006, men når de i samme øyeblikk la ned Hvilhaug fikk ikke kommunen tilført en eneste ny sykehjemsplass.

I tillegg til dette gikk Arbeiderpartiet inn for å legge ned Tromsøysund sykehjem. Heldigvis fikk ikke Arbeiderpartiet gjennomslag for dette.

Jeg har vanskelig for å tro at Røymo, Sollund og Haldorsen har klart å glemme denne saken da Arbeiderpartiets forsøk på å legge ned Tromsøysund sykehjem skapte store overskrifter og ble møtt av et massivt folkeopprør som ble ledet av blant annet Bitten Barman-Jensen. Hadde Arbeiderpartiet fått det slik de ville, så ville Tromsø kommune hatt 24 færre korttidsplasser enn det kommunen har i dag.

På litt over to år har det borgerlige byrådet handlet for å imøtekomme det behovet som Arbeiderpartiet ignorerte kategorisk i 12 år. Det er opprettet flere permanente og en del midlertidige korttidsplasser for at Tromsø kommune skal klare å ivareta sine forpliktelser som er et resultat av Samhandlingsreformen. I tillegg er byrådet og den borgerlige alliansen godt i gang med gjennomføre den største satsingen noensinne innenfor pleie og omsorg i Tromsø kommune.

Kommunen kjøpte Mellomveien 100 sommeren 2013, og er nå i gang med å pusse opp og renovere bygget. Når Mellomveien 100 blir tatt i bruk til høsten, vil kommunen få tilført 15 nye korttidsplasser for pasienter innen somatikk, fire etterbehandlingsplasser for pasienter fra psykisk helsevern, 20 dagsenterplasser og ti leiligheter for eldre.

I tillegg vil byggingen av Otium bo – og velferdssenter komme i gang under det borgerlige styret. Dette er en realisering som Arbeiderpartiet ikke maktet å stå for. Når Otium ferdigstilles vil Tromsø kommune få 127 nye sykehjemsplasser i tillegg til de plassene som de borgerlige har etablert de siste par årene.

Faktum er at de borgerlige partiene overtok den politiske styringen av Tromsø kommune i 2011.

Etter 12 år med Arbeiderpartiets politiske føring overtok altså byrådet en kommune med ventelister til både korttidsplasser, langtidsplasser og omsorgsboliger.

Vi opplever nå et Arbeiderparti som kritiserer byrådet for å ta grep for å løse en utfordring de selv er ansvarlige for. Dessverre tviler jeg på at det ikke er noe som helst i veien med hukommelsen i Arbeiderpartiet, og jeg frykter at det vi ser er ren arroganse fra tre sentrale lokalpolitikere.

Eller er dette et ledd i Helga Pedersens og Arbeiderpartiets svertekampanje mot de borgerlige partiene?