I morgen — på det nye årets første dag — er det 50 år siden storkommunen Tromsø oppsto. De fire kommunene Hillesøy, Ullsfjord, Tromsøysund og Tromsø ble slått sammen.

Over natten vokste Tromsø fra å være en liten småby med 12.430 innbyggere til å bli en av de største byene i landet med 32.664 innbyggere. I løpet av de 50 årene som er gått har kommunen utviklet seg enormt på alle områder — også antall innbyggere.

Pr. 1. oktober 2013 var innbyggertallet i kommunen 73.631. Tromsø er en av landets største byer, ja så stor at da storkommunen ble etablert for 50 år siden, ble det på folkemunne sagt at Tromsø var blitt verdens nest største by — i utstrekning. Bare Kiruna var større, ble det hevdet.

Det har vært en enorm utvikling i Tromsø siden 1. januar 1964. Den gang sto ikke flyplassen ferdig — den lå fortsatt ni måneder inn i fremtiden. Den revolusjonerte langt på vei innbyggernes reisemønster da den ble tatt i bruk.

Universitetet var heller ikke kommet. Vel nok hadde man snakket og diskutert om at Nord-Norge burde få sitt eget universitet helt siden 1918, da grosserer Hans A. Meyer fra Mo i Rana tok til orde for at Nord-Norges fremtidige universitet burde legges til Tromsø.

28. mars 1968 gjorde Stortinget sitt meget betydningsfulle vedtak om at det skulle opprettes et universitet for landsdelen i Tromsø, og 1. september 1972 åpnet kong Olav institusjonen som skulle få enorm betydning for Tromsø. Først og fremst universitetsetableringen har nemlig gjort Tromsø til den storbyen den er.

Med universitetet fulgte også et universitetssykehus som har gitt både byens og landsdelens pasienter fremragende behandlingsmuligheter. Og byen er blitt så internasjonal at ikke bare er administrasjonen av Arktisk Råd lagt til Tromsø, nei det gamle begrepet om Tromsø som Nordens Paris er blitt altfor snevert ettersom det bor mennesker fra over 140 forskjellige nasjoner i byen i dag.

Dette — pluss all innflytting til Tromsø de siste 40 år som følge av blant annet universitetsetableringen — har endret Tromsø. Mange vil si til det verre i forhold til den lille småbyen Tromsø en gang var. Men faktum er at Tromsø har utviklet seg til å bli en fantastisk by å bo i slik utviklingen har vært siden den store kommunesammenslåingen for 50 år siden.

50-årsjubileet for kommunesammenslåingen går på terskelen til 2014 rett inn i den aktuelle politiske debatten, nemlig sammenslåing av norske kommuner til større enheter.

Tromsø har allerede for et halvt århundre siden vist at det går an å tenke i større formater og gjøre flere små kommuner til én — med godt resultat. Det har selvsagt vært store utfordringer underveis, men både politikere og kommuneansatte i Tromsø har de siste 50 årene vist at det går an å skape en attraktiv storkommune av flere små.

Tromsø er på langt nær ferdig med kommunesammenslåinger. Om 50 år — når storkommunen fyller 100 år — vil nok både Karlsøy, Balsfjord, Storfjord og Lyngen kommuner være blitt en del av Tromsø kommune.

Det går neppe 50 år før det er en realitet, men morgendagens 50-årsjubileum er grunn god nok til å starte diskusjonen om ytterligere sammenslåinger.

Det vil garantert bli heftige diskusjoner av en slik debatt som vil avsløre kraftig motstand hos enkelte. Men det som har skjedd i Tromsø de siste 50 årene er et meget godt eksempel på at det langt fra trenger å bli noen negativ opplevelse for innbyggerne at flere mindre kommuner slås sammen til én stor.