Men frykt ikke, innholdet i en av de mest populære humorbøkene som noensinne er gitt ut er beholdt, lover mennene bak nyutgivelsen — Per Posti fra Angelica Forlag, professor Nils Magne Knutsen og poet og forfatter Helge Stangnes.

– Helt fra første gang den ble utgitt i 1942 har boka vært preget av trykkfeil og «inkontinente» feilaktigheter, forteller Per Posti.

Hans forlag har derfor knyttet til seg to av de største ekspertene på nordnorsk historie, humor og dialekter til å fjerne feilskjærene.

– Folk har blitt nervøse når vi har fortalt at vi skal revidere Vett og Uvett. Det er mange som har et svært sterkt forhold til boka, sier Knutsen.

Allemannseie

Boka er ifølge ham en fyrbåk i nordnorsk identitetsbygging og kultur, som hele landsdelen har hatt sterke meninger om.

Folk har lært seg fortellinger, ordvendinger, uttrykk og beskrivelser utenat, og brukt dem i lystige lag og sammenkomster. Når boka nå gis ut er det etter en nennsom språkvask som har tatt vekk stavefeil og åpenbare språklige unøyaktigheter.

– Jeg har prøvd å berolige de som har vært bekymret med at de ikke vil merke endringene. Det vi har gjort er å rette opp i feil og mangler i boka, sier Knutsen.

Ifølge ham er Vett og Uvett en av de viktigste bøkene som er gitt ut i Norg-Norge — noensinne.

– Det er her vi for første gang får treffe den hissige og kjeftsterke nordlendingen. Før var nordlendingene beskrevet som tause, trauste og langsomme, sier Knutsen.

Dialekter

Språkvaskerne har tatt utgangspunkt i Aas og Zapffes tekster — som første gang ble gitt ut i 1942. Innholdet er som sagt helt identisk, men nå er stavemåter, samt lokale uttrykk og dialekter harmonisert og tilpasset geografien historiene er hentet fra.

– Zapffe og Aas var tromsøguter, så deres egen dialekt preget deres gjengivelse av dialekter i eksempelvis Sør-Troms. Det har vi prøvd å rette opp i, sier Helge Stangnes.

Han beskriver sin oppgave i bokprosjektet som å være «språklig støttekontakt» for historikeren Knutsen.

Dessuten har han skrevet en ordliste som følger de forskjellige historiene — for Vett og Uvett er skrevet på dialekt, og fortellingene handler gjerne om ting som er forsvunnet fra fellesbevisstheten.

Unge lesere

– Ordlisten er laget med tanke på unge lesere, for om Vett og Uvett skal fortsette å være viktig må mange av ordene forklares, sier Stangnes.

Samtidig tror ikke Stangnes at unge lesere vil ha vansker med dialekten.

– De er nok mer kompetente til å lese dialekt enn hva man var i 1942. De bruker allerede i dag dialekt i langt større grad enn man gjorde før.

– Det er nok vanskeligere å forstå de «fremmede» ordene og kunne sette seg inn i det kulturelle tidsrommet boka beskriver, sier Stangnes.