Den 28. mars kom nyheten om at Islamsk Råd i Norge (IRN) har ansatt en nikabkledd kvinne ved navn Leyla Hasic som deres administrasjonskonsulent. Dette har fått noen til å se rødt, deriblant kulturministeren Linda Hofstad Helleland og Venstre-politikeren Abid Raja. De mener at en slik ansettelse vil føre til “splittelse” og “større avstand” mellom muslimer og resten av den norske befolkningen. Videre forteller Raja at “dette er ingen god dag for muslimer”. Raja har ingen grunnlag for å snakke på vegne av alle muslimer.

Jeg er ikke enig. Ansettelsen av Leyla Hasic kan tvert imot bidra til å skape et mer nyansert bilde av muslimer enn det som tidligere har vært malt av både media og samfunnet. Ansettelsen viser at kvinner som går med nikab ikke nødvendigvis trenger å stå utenfor samfunns -og arbeidslivet.

Jeg går ut ifra at Hasic er kvalifisert for stillingen. Dersom IRN imidlertid hadde diskriminert en arbeidssøker på bakgrunn av klesplagg eller religiøse overbevisninger, ville det ha vært brudd på norske lover. Den viktigste årsaken til at kvinner med nikab forblir utenfor arbeidslivet er på grunn av arbeidsgivere som ikke ønsker å ansette kvinner i nikab. Arbeid er noe av det mest grunnleggende i frigjøringen av et menneske, især kvinner, blant annet for å kunne ta vare på seg selv økonomisk.

Helland og Raja begrunner sin misnøye med at dette vil skape større avstand mellom folk. Det som skaper avstand mellom folk er regjeringens politikk som Helland og Raja er en del av. De har en innvandring -og integreringsminister som mener «flyktninger blir båret på gullstol inn i Norge», og en fiskeriminister som er dømt for vold mot en innvandrer. Hadde de vært virkelig bekymret for avstand mellom folk – ville de ha skiftet regjering.

Vi kan ikke la fordommer styre. Tillit og respekt må være grunnlaget for en diskusjon. Og jeg mener at dersom Hasic er blitt tildelt jobben, er det sikkert fordi hun er kvalifisert. Bakgrunn, klesdrakt eller religion bør ikke definere noen. Deres kvalifikasjoner taler for seg selv. Denne saken følger dessverre trenden om at kvinner dømmes på hvordan de ser ut og hvordan de kler seg, ikke på deres evner og egenskaper.

Grunnpilarene i det norske samfunnet er frihet, og likhet. Vi kan ikke være med å innskrenke kvinners rettigheter til å bestemme over sin egen kropp og deres mulighet til å skaffe seg et levebrød.

Om man er muslimsk, kristen, uavhengig av hva man tror eller ikke tror på – har man uansett rett til å velge selv hvordan man vil kle seg.