– Dette er den største og viktigste saken vi fremmer i denne perioden. Planen forteller hvor Tromsø skal vokse i fremtiden, på en miljøvennlig og konsentrert måte, sier byrådsleder Øyvind Hilmarsen (H).
Bydelssentrum
Kommuneplanens arealdel legger føringer for hvor det skal bygges de neste ti årene, hvilke friområder som skal bevares og hvor nye veier skal legges. Planen tar høyde for at Tromsø skal vokse til 120.000 innbyggere innen 2044. Byrådet ønsker å utvikle byen kompakt, og ikke spre den utover omlandet.
– Det skaper transportbehov. Det å bygge tett gjør at folk kan gå og sykle i størst mulig grad, er essensen her.
Det legges opp til utbygging i bynære områder, som langs Stakkevollveien, nord for UiT, i Kroken, Strandbyen og Hungeren i Tromsdalen, på Holt og nord for Mortensnes. I tillegg ønsker byrådet å utvikle Kvaløysletta som bydelssentrum og foreslår bebyggelse på sjøsiden mellom Sandnessundbrua og Selnes, og ut mot Eidkjosen.
Forventer fulle skoler innen 2026
Økt fortetting
– Vi har tatt hensyn til fremtidig ny forbindelse til Kvaløya og har satt av hensynssoner. I løpet året skal vi ta avgjørelsen om hvor Kvaløyaforbindelsen skal gå. Dette er en god og fremtidsrettet plan, og vi regner med å få mange innspill om hvordan Tromsø skal utvikle seg i fremtiden, sier Hilmarsen.
Byråd for byutvikling, Britt Hege Alvarstein, mener knutepunktutviklingen både er i samsvar med byveksten og transportløsninger.
– Vi satser på økt grad av fortetting i områder som tillater høyere utnyttelse enn noen gang. Det betyr ikke at det er fritt fram, men vi ønsker i størst mulig grad ta i bruk eksisterende infrastruktur. Vi ønsker også å gjøre det lettere å sykle, gå eller ta bussen, sier Alvarstein.
Med debatten om plassering av E8 i Ramfjord friskt i minne, regner byrådet med det blir diskusjoner om valg av ny Kvaløyforbindelse. Men også hvor det skal bygges og hvor tett det kan bygges.
Holt er helt avgjørende!
Holt-debatt
– Vi vet veispørsmål engasjerer, og det blir helt sikkert vanvittig mange diskusjoner om hvor traseen kommer. Bare se på Ramfjord. I etablerte boligområder på Tromsøya er det store tomter hvor det er plass til en eller to tomter til. Fortetting her er i tråd med byrådets nipunkts boligstrategi.
Debatten er også i full gang om hva som skal skje med Holt etter at det nylig ble klart at den statlige eiendommen på 450 mål skal selges.
– Det er enklere å utvikle sentrumsnære områder og Holt har stort potensial, selv om deler av eiendommen ligger i flystøysonen og ikke alt er egnet for boligbygging, sier Hilmarsen.
Ny Kvaløyforbindelse