Både den lokale lakse- og sildenæringa går tøffe tider i møte etter Russlands importforbud.
Situasjonen er foreløpig uoversiktlig og kaotisk, men det hersker ingen tvil om at lokale produsenter av laks og sild står i fare for å tape store penger når Russland stenger portene for norsk matimport.
Dramatikken i saken forsterket seg rett før helga, da Russland svarte på de vestlige sanksjonene mot Vladimir Putins Ukraina-politikk. Motreaksjonen var forventet, men omfanget er dramatisk. Det rammer ikke bare alt av vestlig matimport, men også i høyeste grad de russiske innbyggerne selv. Og det skal vare i et helt år.
Forbudet gjelder import av frukt, grønnsaker, kjøtt, fisk og melkeprodukter fra Norge, USA, EU, Australia og Canada.
For Norge er det fiskerinæringa som rammes, og vi har flere aktører i nord som nå veldig raskt vil merke at de er utelukket fra det enorme russiske markedet. Hele seks milliarder kroner i året eksporterer vi sjømat til Russland – for det meste laks, men også sild og makrell.
Den store utfordringa nå er å finne nye markeder. Og det haster. Laksenæringa har gode tradisjoner med å snu seg raskt.
Fiskeriminister Elisabeth Aspaker velger å se på det russiske importforbudet som en mulighet for norsk sjømat til å erobre nye markeder, først og fremst i Europa. Det er selvsagt ikke gjort over natta, men den dramatiske situasjonen tvinger næringa til å ta grep og handle fort.
Dersom Vladimir Putin holder fast på at importforbudet skal vare i ett år, minst, betyr det at næringa også må tenke langsiktig. Det er slett ikke sikkert at alt er tilbake ved det gamle når ett år er gått.
Forholdet mellom Russland og Vesten, inkludert Norge, er så til de grader på frysepunktet at det neppe lar seg reparere på en-to-tre.
I Ukraina-konflikten er økonomiske sanksjoner og press det minst dårlige alternativet. Militær maktbruk er uaktuelt. Heldigvis.