Gården Holt i Tromsø, med sin 90-årige historie innen nordnorsk landbruksforskning foreslås avviklet. Vedtaket er fattet av styret i Norsk Institutt for landbruks- og miljøforskning (Bioforsk), som også sier at den faglige virksomheten skal videreføres i egnede «lokaler». Holt er i dag den eneste gjenværende teststasjon for framtidas plantemateriale og matproduksjon i nord. Vi som har vårt daglige virke på gården er sjokkerte, spesielt fordi en utredning satt i gang av Bioforsk selv anbefalte fortsatt tilstedeværelse på Holt.

Bioforsk, inklusive oss på Holt og mange andre enheter rundt om i landet, skal bli en del av et nytt og stort institutt for bioøkonomi (NIBIO) til sommeren. Inntil dette ble kjent, og etterpå, har Bioforsk hatt det svært travelt med å rydde i eget hus, deriblant rette opp en svært besværlig økonomi. En løsning har vært å stå fram i en ny og slankere drakt, med den følge at driften på tre lokaliteter foreslås lagt ned. For Holt har vi ikke fått klarhet i verken det faglige eller det økonomiske grunnlaget for vedtaket, og heller ikke alternativ lokalisering og tidshorisont for flytting. Så hva er tankegangen bak? Vi kan ikke annet enn spekulere.

LES OGSÅ: Tror norskprodusert mat blir viktigere

Kan det være slik at den lukrative eiendommen på Holt er ofret i en hestehandel? Som en gavepakke og starthjelp til det nye NIBIO med hovedsete på Østlandet? Vi kan bare anta at noen har snakket sammen og fått denne tilsynelatende glimrende ideen. Holt er den eneste av de regionale stasjonene i Bioforsk som kan innbringe titalls millioner i et jafs, på grunn av sin beliggenhet i Tromsø. Vi ser ingen andre rasjonelle argumenter, og vi har handfaste indikasjoner på at dette var «bestemt» tidlig. Før «skinnprosessen» med innspill fra de ansatte var ferdig. Men vi er ikke først og fremst bekymret på egne vegne, spesielt ettersom vi etter alt å dømme ikke mister jobben. Vi vil likevel gjerne formidle noen tanker om mulige konsekvenser av vedtaket, både for forskningen for landsdelen, og byutviklingen i Tromsø.

Vedtaket gir stor usikkerhet for fortsatte forskningsmuligheter, når «den faglige virksomheten skal flyttes til egnede lokaler». Vi får sikkert nye skrivebord og gode muligheter for skrivebordforskning. Men vi driver i hovedsak med forskning på framtidig plantemateriale og matproduksjon i nord. Det er da mer tjenlig å beholde den unike kombinasjonen av lab.- og feltstudier som vi har i dag på Holt. I dag skjer dette i samarbeid med klimalaboratoriet ved UiT – Norges Arktiske Universitet, som ligger nettopp på Holt.

Vi synes det er et stort tankekors at l Landbruks- og matdepartementets Bioforsk, angivelig med avgjørende støtte fra en styrerepresentant fra Bondelaget, bidrar på denne måten til nedbygging av forsøksarealer, matjord og kulturlandskap. Jordene på Holt er opparbeidet og grundig kartlagt og gir mulighet til studier av plantemateriale på forskjellige jordarter under ulike dyrkingsforhold. Vi har også sammenligningsgrunnlag langt tilbake i tid.

LES OGSÅ: Nordnorsk er ofte best

En irreversibel nedbygging av forskningsfasiliteter samsvarer dårlig med globale klimautfordringer og sannsynlig økt behov for matproduksjon i nordlige områder. Det kan ta lang tid å finne lokaliteter og gjenoppbygge egnede arealer. Kostbart vil det også være.

Mange byboere har kjørt forbi eller vært på Holt. Ubevisst senkes pulsen bare ved å være i det åpne landskapet, med grønne skoger og enger. Noen vandrer jevnlig i dette kulturlandskapet og langs skogstier på Holt. Utallige barn og skoleelever har hatt sin første opplevelse med dyrking av mat og dyrehold her. Holt er et naturlig park- og opplevelsesområde enhver by kan misunne Tromsøs befolkning.

Vi vet selvfølgelig at det ikke er Bioforsk sin primære oppgave å drifte et slikt tilbud. Det er det Tromsø kommune i samarbeid med en rekke organisasjoner som står for. Slik har Bioforsk gjennom lang tid hatt nærhet til byens befolkning, og også gjennom populære «åpen dag»-arrangementer.

Den endelige avgjørelsen om Holts framtid tas av Landbruks- og matdepartementet etter at styret for vårt nye institutt NIBIO har sagt sin mening 24. mars. Skal det åpnes for boligbygging på matjord eller vurderes andre muligheter? Hvor skal de ansatte «lokaliseres», og har en bedre forslag enn hageflekker i Tromsdalen når vi spør om egnede forsøksarealer? Som bekymrede arbeidstakere finner vi det naturlig at Bioforsk gir oss en seriøs orientering om hva forslaget er basert på og hva det innebærer. Vi tror også at mange andre, ikke minst innen landbruksnæringen, er spent på NIBIOs holdninger til framtidig landbruksforskning i nord. Regjeringen mener i alle fall at det skal være landbruk i hele landet, og Landbruks- og matdepartementet har uttrykkelig bestilt forskning på klimatilpasset plantemateriale også for nordlige områder.