Det åpenbare spørsmålet jeg føler jeg må besvare er hva et kart som ikke engang nevner Tromsø, har med byen å gjøre. Dette kartet som bærer det omstendelige navnet «Delineatio cartae trium navigantium per Bataves, ad Septentrionalem plagam, Norvegiae, Moscoviae et novae Semblae», ble laget i 1598 og viser reiseruten til Willem Barentsz tredje og siste ekspedisjon.

Wandvag

Til tross for at Tromsø glimrer med sitt fravær er kartet ikke uten kjente geografiske navn. Man kjenner igjen både Rolla (Rollen), Malangen (Malangan) og Vannvåg (Wandvag).

Historien om Willem Barentsz er for så vidt kjent. Hans motivasjon for sine oppdagelsesreiser var å finne en Nordøstpassasjen, sjøruten mellom Europa og Stillehavet.

Oppdagere

Selv om han ikke lyktes i dette i løpet av sine tre ekspedisjoner, har han likevel skrevet seg inn i historiebøkene med oppdagelsen av Spitsbergen, Bjørnøya og Novaja Semlja. Det er ikke rart at havstykket der han var mest aktiv i dag bærer hans navn, Barentshavet.

Likeledes er det heller ikke nytt at det var Elling Carlsen som i 1871 oppdaget restene av huset der Barentsz og de andre ekspedisjonsmedlemmene måtte overvintre. Likevel griper jeg sjansen til å hylle en ishavshelt som ikke har fått den anerkjennelsen han fortjener.

Legendestatus

Elling Carlsen ble født 8. september 1819 og var sønn av Skipsfører og los Carl Asbjørnsen fra Trondenes og Marith Ellingsdatter. Havet bruste allerede i årene hans og som tiåring fikk han være med sin far på jobb. Etter en tid i utenriksfart dro den nyutdannede styrmannen i 1843 for første gang til Ishavet med skonnerten «Alexander».

Legendestatus sikret han seg i 1853 da han oppdaget Kong Karls land og i 1863 da han som førstemann seilte rundt Svalbard. På en fangstekspedisjon i 1871 satte han kursen østover og gikk i land på Novaja Semlja. Der fant han Het Behouden Huys (det bevarte hus), restene av huset Barentsz› ekspedisjon, nesten 300 år i forveien, bygde av planker fra skipet deres.

Borte i to år

Men Carlsen slo seg ikke til ro med dette. I 1872 deltok han på ekspedisjonen som kunne sikret at hans navn ville blitt nevnt i samme åndedrag som Nansen og Amundsen. Da medlemmene av den østerriksk-ungarske ekspedisjonen med skipet «Admiral Tegetthoff» dukket opp igjen etter at de hadde vært forsvunnet i to år, ble de hyllet som helter over hele Europa. Carlsen valgte imidlertid å bli igjen hjemme i Tromsø. I 1879 var karrieren som ishavsskipper over og han tok seg jobb som fyrvokter på Skrova. Der var han til 1894 og i 1900 døde han i Tromsø.

En stille og rolig slutt på et liv tilbrakt der historien en gang ble skapt og legendene ble dannet.