Georg Rohlfing tilhører det første kullet som gjennomfører masterstudiet ved Kunstakademiet i Tromsø, og det er hans masterprosjekt som presenteres i denne utstillinga som vises til og med 26. januar.

I løpet av de siste 30 årene har kunstnere vist en stadig økende interesse for antropologi. Dette tverrfaglige møtet mellom kunst og antropologi kan vi også se i arbeidene til den tyske kunstneren Georg Rohlfing. Hans verk reflekterer en kunstnerisk opptatthet av en kombinasjon av kunsthistorie, kulturhistorie og politisk historie.

Vokste opp i Berlin

– Jeg har min bakgrunn fra Berlin hvor jeg er vokst opp med mange synlige minner fra 2. verdenskrig. Et møte med Finnmark, hvor jeg ikke var klar over at tyskerne i siste fase av krigen hadde brent og ødelagt det meste av bebyggelse og infrastruktur, har vært med å prege dette prosjektet som tar utgangspunkt i både Tyskland og Nord-Norge, forteller Georg Rohlfing dagen før han åpner utstillinga i Nordnorsk Kunstmuseum.

– Jeg har nå bodd to år i Tromsø som masterstudent ved akademiet her, og har i denne perioden reist mye mellom Tromsø og Berlin, og det er nok ikke til å komme forbi at mitt møte både med natur og kultur her i nord har prega arbeidet mitt, legger han til.

Fortid og nåtid

Med sitt masterprosjekt fra Kunstakademiet i Tromsø har Georg Rohlfing undersøkt visuelle representasjoner av norske og tyske rurale og urbane landskap fra andre verdenskrig fram til i dag.

Utstillinga består av både fotografier og akvareller som sammen med objekter han har funnet på Håkøya i området hvor Tirpitz ble senka, blir presentert som en installasjon i kunstmuseets prosjektrom.

I mange av bildene lar han krigens historie møte vår samtid. Fra Berlin har han blant anna et fotografi av ei boligblokk som er bygd på ruinene av en bunker med bunkeren integrert i boligblokkas arkitektur.

 Fra Tromsø har han et bilde av nye Tromstun skole bygd på stedet hvor det under krigen lå en tysk fangeleir og et anna fra Håkøya hvor engelske fly senka det tyske krigsskipet Tirpitz.

Han har også malt Utøya som med den terror som foregikk der kan dra tankene mot krigens terror. Samtidig mener han at øymotivet i akvarellene også kan være et bilde på Norge som ei øy i det store EU-havet.