1. Control (2007, Anton Corbijn)

Stillbilde-fotografen Anton Corbijns debutfilm om Ian Curtis fra post-punk-bandet Joy Division. Filmen er delvis basert på boken ”Touching from a Distance” av kona til Curtis.

Corbijn har med dette laget et mesterverk som undertegnede setter på førsteplass over alle filmer i verden. Du ser at regissøren, naturlig nok, har sans for gode bilder. Du kan nærmest trykke på pause, hvor som helst i filmen, for så å henge det opp på veggen.

En nær og gripende presentasjon om hvordan Curtis alt for korte liv var i Nord-England.

2. A Hard Days Night (1964, Richard Lester)

Andreplass: Paul, Ringo og George tester det amerikanske livet i «A Hard Days Night»

Tettere på ”the fab four” kommer du rett og slett ikke. Her følger vi Ringo, John, George og Paul under en hektisk turne i USA. Selv om alt er fiskjon, danner Beatles et bilde om hvordan det er å være verdens mest populære band på 60-tallet.

3. Blues Brothers (1980, John Landis)

Tredjeplass: Jake og Elwood Blues

Filmen (som fortsatt) er innehaver av tittelen “mest bilkrasj i en og same scene”. Her følger vi musikerne og brødrene Jake og Elwood Blues, som prøver å samle bandet igjen etter et lengre opphold i fengsel. ”Blues Brothers” er en enestående musikal/roadmovie som har kultstatus av en grunn.

4. This is Spinal Tap (1984, Rob Reiner)

Fjerdeplass: Høy puddelfaktor i «This is Spinal Tap»

Eller… “Hjelp, vi er i popbransjen”, som den norske oversettelsen på filmen var i 1984. Dette er utvilsomt filmen absolutt alle referer til når man skal forklare begrepet ”mokumentar”, som da er en falsk historie presentert som en sann en.

Vi følger det britiske puddelrock-bandet ”Spinal Tap”, som prøver å gjøre det stort i USA. Noe som over hodet ikke går som planlagt.

5. I’m Not There (2007, Todd Haynes)

Femteplass: Cate Blanchet er en av fem som spiller Bob Dylan i «Im Not There»

“A film inspired by true/false stories”. En film om Bob Dylan, spilt av seks fantastiske skuespillere (Christian Bale, Heath Ledger, Ben Wishaw, Richard Gere, Marcus Carl Franklin og Cate Blanchet). Filmen reflekterer sane historier, tekstene til Dylan og myten om den folkekjære artisten. En skikkelig syretripp til tider, men også en veldig god filmopplevelse.